Foto: Leonid Andronov / Adobe stock
Et bredt forlik på Stortinget gjør folketrygden mer bærekraftig. Forliket bygger i stor grad på anbefalingene fra stortingsmeldingen som kom på slutten av 2023. Ekstra gledelig er det at man styrker IPS-ordningen og utvider sparegrensen til minst 25.000 kroner.
29. februar 2024 inngikk syv partier på Stortinget et pensjonsforlik. Dette er ikke hverdagskost. Sist gang Stortinget inngikk pensjonsforlik var i 2005 og 2007.
Pensjonsforliket innebærer både endringer i folketrygdens aldersgrenser, som påvirker de som skal ta ut alderspensjon, garantipensjon og uførepensjon. I tillegg innebærer pensjonsforliket heving av aldersgrenser for de som jobber i staten, og økt mulighet til individuell pensjonssparing (IPS).
Stefi Kierulf Prytz, direktør for forsikring og pensjon i Finans Norge. Foto: CF-Wesenberg.
– Vi gratulerer partiene på Stortinget som har inngått pensjonsforliket. Bred oppslutning om pensjonssystemet er svært viktig for stabilitet og forutsigbarhet om pensjonsregelverket. Pensjonssystemet henger sammen som en enhet, og regelverket i folketrygden er en fundamental byggekloss for tjenestepensjonsregelverket. Nå håper vi arbeidet med å vurdere endringer i tjenestepensjonsregelverket settes raskt i gang, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for liv og pensjon i Finans Norge.
Finansdepartementet har signalisert at en arbeidsgruppe som ble nedsatt i desember i fjor, skal utrede endringer i tjenestepensjonsregelverket etter at de har fullført utredningen om endringer i fripoliseregelverket, som har frist innen utløpet av mai.
Finans Norge har lenge argumentert at egen pensjonssparing er en viktig tredje pilar for pensjonssystemet. Regjeringen kuttet sparebeløpet fra 40.000 kroner til 15.000 kroner da de tiltrådte, og sådde tvil om hele ordningen. Nå vil pensjonsforliket sikre minimum 25.000 kroner i sparebeløp.
– Vi har kritisert regjeringen for å vingle om denne ordningen som krever stabilitet over tid, og at beløpsgrensen på 15.000 kroner er for lav til å sikre levelige pensjoner for mange. Derfor er det svært positivt at partiene på Stortinget nå vil øke beløpsgrensen i IPS. Vi har argumentert for at beløpet bør heves mer, men er tilfreds med endringer som går i riktig retning, sier Kierulf Prytz.
Enigheten bygger på stortingsmeldingen fra 2023-2024, «Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil». Dette er endringer Finans Norge tidligere har støttet.
Endringene innebærer økte aldersgrenser for pensjon. Normert pensjonsalder er nå 67 år. Denne vil økes med rundt ett år per tiår framover. For 1972-kullet vil den være 68 år.
Sliteordning
Nå har man også kommet fram til en enighet som sørger for at det kommer på plass en sliterordning i folketrygden. Sliterordning gir et årlig tillegg i pensjon på 0,25 G for de som går av fem år før normert pensjonsalder. Det tilsvarer i dag 29.655 kroner ekstra per år. De som går av tidlig i 1982-kullet, vil kunne gå av når de er 64 år, og motta slitertillegget.
Uføre får bedre pensjon
Forliket gir også uføre en bedre pensjon. I utgangspunktet vil uføre skjermes for 2/3-deler av effekten av levealdersjusteringen, og uføres videre skjerming skal speile yrkesaktives avgangsmønster. Det er fordi uføre ikke kan ikke jobbe lengre for å få økt pensjon. Regelverket skal vurderes på nytt om ti år.
Aldersgrense øker gradvis
Den nedre aldersgrensen for når man kan gå av med pensjon i folketrygden, er i dag 62 år. Denne aldersgrensen skal økes gradvis. Forliket innebærer at de som er i 1972-kullet og kan gå av når de er 63 år, vil få slitertillegget.
