Foto: Adobe Stock/Robert Kneschke
De fleste ansatte i privat sektor har innskuddspensjon (egen pensjonskonto). Dette gjelder nær to millioner ansatte. Det er fremdeles vanligst å starte uttak av alderspensjon fra tjenestepensjonsordninger i privat sektor ved 67 år, men flere benytter seg av fleksibiliteten til å ta ut pensjon før eller etter.
Det viser Finans Norges markeds- og uttaksstatistikk.
Innbetalinger til innskuddsbasert pensjon utgjorde om lag 48 milliarder kroner i 2023. De oppsparte pensjonspengene (forsikringsforpliktelsene) for innskuddsordninger utgjorde ved utgangen av 2023 i overkant av 538 milliarder kroner. Dette er en økning på 22 prosent sammenlignet med utgangen av 2022. Det viser Finans Norges foreløpige markedsstatistikk pr fjerde kvartal 2023.
Se også Finans Norges statistikk for egen pensjonskonto.
Personer som er, eller har vært, ansatt i privatsektor kan få utbetalt alderspensjon fra tre ulike typer pensjonsordninger. Hvilke pensjonsordninger de har, avhenger av hvor de jobber eller har jobbet tidligere. Selv om de fleste ansatte i privat sektor har innskuddspensjon (egen pensjonskonto) er det også en del ansatte som har andre ordninger, såkalte foretakspensjonsordninger (ytelsespensjon) eller hybridpensjon.
Innbetalingene til ytelsesbaserte pensjonsordninger utgjorde 5,1 milliarder kroner i 2023, en økning på 6 prosent siden året før. Forpliktelsen knyttet til privat ytelsesbasert tjenestepensjon utgjorde 381 milliarder kroner ved utgangen av 2023.
Til sammenligning økte innbetalingene til hybridordninger med 27 prosent i 2023, ved at det ble innbetalt 2,9 milliarder kroner. Forpliktelsene knyttet til hybridpensjon utgjorde på sin side 12,8 milliarder kroner ved utgangen av 2023.
Muligheten til å ta ut fleksibel alderspensjon fra 62 år ble det innført fra 2011, både i folketrygden og i tjenestepensjonsordningene. Ved å vente med uttak av pensjonen kan man forvente høyere årlig pensjon, desto lenger man utsetter uttaket. Før pensjonsreformen var pensjonssystemet mer rigid, og som hovedregel kunne man kun ta ut pensjon fra fylte 67 år. Nå er det mulig å kombinere uttak av pensjon fra tjenestepensjonsordningene med fortsatt arbeidsinntekt, uten at pensjonen reduseres og uavhengig av om det samtidig tas ut pensjon fra folketrygden.
Figuren viser alder ved start av uttak av alderspensjon fra private tjenestepensjoner i 2023 etter type pensjonsordning (innskuddspensjon, foretakspensjon og hybridpensjon).
Finans Norges uttaksstatistikk for 2023, viser at det var flest som tok ut pensjon ved 67 år. Dette gjelder for alle de tre typene tjenestepensjonsordninger i privat sektor, og uavhengig av om man tok ut pensjon fra en «aktiv» ordning eller fra en tidligere opptjent pensjonsrettighet. Vi ser imidlertid at mange (47 prosent) bruker fleksibiliteten i regelverket til å ta ut pensjon tidligere eller senere enn ved 67 år.
Det er flere forhold som kan påvirke tidspunktet for når den enkelte tar ut pensjon. En sentral egenskap som skiller de ulike pensjonsordningene, og som kan påvirke beslutninger om uttakstidspunkt, antas å være om ordningen har såkalt dødelighetsarv (også kalt livsgevinst) eller ikke. Foretakspensjon og fripoliser har dødelighetsarv. Det samme kan gjelde for hybridpensjon og pensjonsbevis.
Dødelighetsarv innebærer at alderspensjonskapitalen ikke arves av innehaverens etterlatte, når vedkommende dør. Det motsatte gjelder for innskuddsordninger og pensjonskapitalbevis, der gjenværende pensjonsmidler (kapital) arves av de etterlatte. I tillegg vil blant annet den enkeltes skatteposisjon, helsesituasjon, sosiale og andre økonomiske forhold kunne påvirke den enkeltes pensjoneringsatferd. Det er derfor mange faktorer som påvirker den enkeltes beslutning om når de ønsker å ta ut pensjon.
I Stortingsmeldingen om et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil, som ble publisert 15. desember 2023, foreslår regjeringen blant annet innføring av såkalte normerte aldersgrenser, der hvert årskull vil få ulik normert pensjonsalder avhengig av utviklingen i forventet levealder. Dette kan tenkes å påvirke pensjoneringsatferden ytterligere fremover.
Innskuddspensjon er nå den desidert mest vanligste tjenestepensjonsordningen hos ansatte i privat sektor. Personer med innskuddspensjon (LOI) får utstedt såkalt pensjonskapitalbevis (PKB) når man slutter fra en bedrift med innskuddspensjon eller når man tar ut pensjon.
LOI: Innskuddspensjon (etter innskuddspensjonsloven), også kjent som egen pensjonskonto
PKB: Pensjonskapitalbevis (opptjente pensjonsrettighet etter innskuddspensjonsloven)
En del ansatte har imidlertid fortsatt foretakspensjon (ytelsespensjon). På tilsvarende måte som for innskuddspensjon får personer med foretakspensjon (ytelsespensjon) såkalte fripoliser (ferdig betalte forsikringer), når man slutter (eller hvis det gjøres endringer i slike ordninger).
Før 2006 var foretakspensjon den vanligste formen for tjenestepensjon i privat sektor. De siste 10-15 år har de fleste foretakspensjonsordningene, enten blitt lukket for nyansatte eller blitt avviklet. Mange av de som tidligere har hatt vært ansatt i en bedrift med foretakspensjon har derfor fått omdannet sin pensjonsordning, og i denne forbindelse fått utstedt fripoliser.
YTP: Foretakspensjon (ytelsespensjon), etter foretakspensjonsloven
FP: Fripoliser (opptjente pensjonsrettighet etter foretakspensjonsloven)
En del ansatte har hybridpensjon, etter tjenestepensjonsloven (LOT). Personer med hybridpensjon (alderspensjon etter tjenestepensjonsloven) vil få såkalte pensjonsbevis (PB), når man slutter etter å ha jobbet i en bedrift med en slik pensjonsordning. Disse kan ta ut pensjon fra den hybridordningen man er medlem av, eller fra pensjonsbevis (PB) fra en slik ordningen hvis man tidligere har jobbet i en bedrift med hybridpensjon.
LOT: Hybridpensjon (etter tjenestepensjonsloven)
PB: Pensjonsbevis (opptjente pensjonsrettighet etter tjenestepensjonsloven)
En del personer vil også ha opptjente pensjonsrettigheter fra andre kilder, f.eks. offentlig tjenestepensjon og egen pensjonssparing, som ikke fremkommer i denne figuren.
