Interbankgebyret ble etablert for å forenkle betalingsstrukturen ved uttak i minibanker i Norge. Regelverket definerte standardgebyrer som skulle dekke minibankeierens kostnader når andre bankers kunder tok ut penger hos dem.
I 2008 ble interbankgebyret satt ned fra 6,50 kroner til 4,50 kroner, ut fra en beregning hvor gjennomsnittlig bruk av en minibank var 45.000 ganger per år. En minibank måtte i 2008 ha 60.000 årlige transaksjoner for å kunne regne med å gå med overskudd etter reduksjonen i interbankgebyr. Gebyret har ikke vært justert siden.
I 2021 hadde en gjennomsnittlig minibank 13.000 uttak. Det har medført at kostnaden per transaksjon nå er langt høyere fordi det er betydelig med faste kostnader forbundet med levering av minibanktjenester. Norges Bank dokumenterte i 2020 at transaksjonskostnaden ved å tilby kontantuttak i minibank til egne kunder var i gjennomsnitt på 25,20 kroner per uttak (Kilde: Norges Bank memo nr. 3 2022: Kostnader i det norske betalingssystemet).
Antall minibanker i Norge har sunket fra 2.300 i 2008 til 1.200 i 2021. Prognosene tilsier at denne utviklingen vil fortsette hvis det ikke gjøres endringer i forretningsmodellen
Dersom ikke finansieringen av minibanktjenesten endres, vil reduksjonen i antall minibanker fortsette. Det er de siste årene spesielt mindre steder som har fått merke at minibanktilbudet har blitt dårligere. Det er denne utviklingen næringen håper å stoppe med la aktørene selv sette prisen på uttakene.
Selv om de fleste nordmenn i dag bruker digitale penger, så er sedler og mynt lovlige betalingsmidler som skal være tilgjengelig i hele Norge.
Minibanker hadde en større funksjon i samfunnet da bruken av kontanter hadde stor utbredelse. Samtidig er kontanter et lovlig betalingsmiddel som en del nordmenn ønsker å benytte, og det bør derfor være kontanter tilgjengelig gjennom en tilstrekkelig minibanknettverk også i årene som kommer.