Foto: Aiakos/Adobe Stock
Ordningen for interbankgebyr ved BankAxept kontantuttak i minibank legges ned fra 19. februar i år. Nedgangen i antall minibanker har påvirket forretningsmodellen. Nå legger Norge seg på en modell som tilsvarer det som gjøres i flere europeiske land.
Frem til nå har kostnadene for uttak av penger fra minibanker vært belastet kundene via kundens egen bank gjennom et gebyr. Dette er en løsning som har funger godt frem til bruken av minibankene i Norge stupte ved overgangen til kort, digital handel og apper. Det er derfor nødvendig å revurdere forretningsmodellen for bruken av minibanker.
Norge legger seg nå på en modell som tilsvarer det som gjøres i flere europeiske land. Det vil si at gebyret for uttak i minibank dekkes av kunden basert på prisen den enkelte minibankeier tar. Dagens eget regelverk for interbankgebyr ved BankAxept kontantuttak i minibank nedlegges derfor fra 19. februar.
Utviklingen i kontantbruk i samfunnet har falt drastisk over tid og i en spørreundersøkelse anslås det nå at kun 3 prosent av betalingene på utsalgssteder er kontantbasert (Kilde: Norges Bank: Memo 1 2023: Kunderetta betalingsformidling 2022).
For de som leverer minibanktjenester (minibankeiere) har nedgangen resultert i stadig stigende enhetskostnader. Dagens modell der minibankeier belastet kundens bank med et fast gebyr, er ikke relevant når bruken av minibankene har stupt så mye som de har, samtidig som det er veldig store forskjeller i bruken av minibanker plassert i store handelssentre versus minibanker i distriktene med veldig lav bruk av den enkelte minibank. Det er basert på dette bakgrunnsbildet vurdert som dagens gebyrmodell ikke er tilpasset fremtidens bruk av minibanker.
Finansnæringen har derfor kommet frem til at det ikke lenger er hensiktsmessig med et eget regelverk for interbankgebyr, men at prisen på tjenesten skal settes av markedsaktørene.
Mange nordmenn er vant til å betale uttaksgebyret på denne måten fra uttak i utlandet.
Interbankgebyret ble etablert for å forenkle betalingsstrukturen ved uttak i minibanker i Norge. Regelverket definerte standardgebyrer som skulle dekke minibankeierens kostnader når andre bankers kunder tok ut penger hos dem.
I 2008 ble interbankgebyret satt ned fra 6,50 kroner til 4,50 kroner, ut fra en beregning hvor gjennomsnittlig bruk av en minibank var 45.000 ganger per år. En minibank måtte i 2008 ha 60.000 årlige transaksjoner for å kunne regne med å gå med overskudd etter reduksjonen i interbankgebyr. Gebyret har ikke vært justert siden.
I 2021 hadde en gjennomsnittlig minibank 13.000 uttak. Det har medført at kostnaden per transaksjon nå er langt høyere fordi det er betydelig med faste kostnader forbundet med levering av minibanktjenester. Norges Bank dokumenterte i 2020 at transaksjonskostnaden ved å tilby kontantuttak i minibank til egne kunder var i gjennomsnitt på 25,20 kroner per uttak (Kilde: Norges Bank memo nr. 3 2022: Kostnader i det norske betalingssystemet).
Antall minibanker i Norge har sunket fra 2.300 i 2008 til 1.200 i 2021. Prognosene tilsier at denne utviklingen vil fortsette hvis det ikke gjøres endringer i forretningsmodellen
Dersom ikke finansieringen av minibanktjenesten endres, vil reduksjonen i antall minibanker fortsette. Det er de siste årene spesielt mindre steder som har fått merke at minibanktilbudet har blitt dårligere. Det er denne utviklingen næringen håper å stoppe med la aktørene selv sette prisen på uttakene.
Selv om de fleste nordmenn i dag bruker digitale penger, så er sedler og mynt lovlige betalingsmidler som skal være tilgjengelig i hele Norge.
Minibanker hadde en større funksjon i samfunnet da bruken av kontanter hadde stor utbredelse. Samtidig er kontanter et lovlig betalingsmiddel som en del nordmenn ønsker å benytte, og det bør derfor være kontanter tilgjengelig gjennom en tilstrekkelig minibanknettverk også i årene som kommer.
