Jobbskaperbarometeret med jobbskapertallet er en kvartalsrapport fra Finans Norge som viser hvordan Norge ligger an i målet om å skape 1 million nye jobber innen 2050. Foto: Yuliia/Adobe Stock
Finans Norges jobbskapertall for fjerde kvartal 2023 viser at det har blitt 19.400 flere sysselsatte sammenlignet med samme kvartal i fjor. Siden sommeren 2021 har det ikke vært svakere vekst i sysselsettingen. – Etter ni kvartaler med størst vekst i privat sektor, har det nå snudd, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.
For å opprettholde velferdsnivået må Norge øke antallet arbeidsplasser med om lag 25.000 hvert eneste år fram til 2050, og Finans Norges jobbskapertall skal måle hvordan vi over tid ligger an i forhold til dette måltallet.
Jobbskapertallet, som måler 12-måneders vekst per fjerde kvartal 2023, viser at vi ligger bak den målsatte banen for første gang siden pandemien. Dette er svakeste vekst siden sommeren 2021.
Jobbskapertallet: 19.400
Norge hadde en oppgang på 19.400 antall sysselsatte i fjerde kvartal 2023 sammenlignet med samme periode i fjor. For sjette kvartal på rad synker sysselsettingsveksten.
Veksten i fjerde kvartal har særlig kommet i offentlig sektor. Av de 19.400 er omtrent 70 prosent av disse sysselsatt i offentlig sektor. Det har ikke vært skapt færre stillinger i privat sektor siden andre kvartal i 2021.
– Etter en lang rekke med rentehevinger fra Norges Bank er det ikke overraskende at dette gir utslag i økonomien med lavere jobbvekst. Kredittveksten er lav og bankene merker også dette i form av lavere etterspørsel etter boliglån[1], sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.
– Etter ni kvartaler med størst vekst i privat sektor, har det nå snudd. Det er ikke uvesentlig hvilken sektor de nye jobbene kommer i, legger hun til.
Nedgang i forretningsmessig tjenesteyting og bygg og anlegg
Sektorvis er det størst prosentvis vekst i antall jobber de siste 12 månedene innen bergverksdrift og utvinning (3,9 %), elektrisitet, vann og renovasjon (3,4 %) og finansiering og forsikring (3,3 %). Personlig tjenesteyting og industri er derimot de eneste næringene med høyere vekst enn forrige måling.
Det var spesielt næringene forretningsmessig tjenesteyting og bygg og anlegg som bidro til nedgangen. Forretningsmessig tjenesteyting fortsetter å ha negativ jobbvekst på 5,1 prosent. Det kan ha sammenheng med innstramningene i reglene rundt utleie. Renteøkningene og fallende etterspørsel etter boliger har trukket ned aktiviteten i bygge- og anleggsvirksomheten, og ført til en nedgang i antall jobber på 0,2 prosent.
På regionnivå har det vært positiv vekst i antall jobber i alle regioner. Størst prosentvis vekst finner vi i Rogaland (1,9 %), Vestfold og Telemark (1,5 %) etterfulgt av Møre og Romsdal (1,5 %). Lavest vekst har Trøndelag med 0,4 prosent.
Svake vekstutsikter
Det har lenge vært advart mot et potensielt konkursras og økt arbeidsledighet som følge av mer krevende økonomiske tider. I desember var tallet på arbeidsledige 111.000, noe som utgjør 3,7 prosent av arbeidsstyrken, viser tall fra SSB. Gjennom hele 2023 har det vært en svak og jevn økning i arbeidsledigheten, men SSB melder at mye tyder på at mange likevel får jobb raskt. Ifølge sentralbanksjef Ida Wolden Bache sin årstale må vi være forberedt på at arbeidsledigheten øker noe – om lag til nivået før pandemien. Tall fra SSB viser også at det ble registrert langt flere konkursåpninger i 2023 enn året før. Bare i fjerde kvartal ble det åpnet 1.186 konkurser, som er 18 prosent flere enn i den samme perioden året før.
Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge. Foto: Kilian Munch.
NHOs månedlige medlemsundersøkelse for februar viser at bedriftenes syn på nåsituasjonen er nokså uendret. Hver fjerde NHO-bedrift vurderer den fortsatt som dårlig, men det er en markant reduksjon i andelen bedrifter som ser mørkt på framtiden. Likevel venter et flertall fremdeles svakere situasjon de neste seks månedene.
– Flere spår at norsk økonomi ligger an til å bremse kraftig opp og vokse i beskjeden grad i 2024. Svake norske og internasjonale vekstutsikter gir en gjennomgående liten ansettelseslyst hos bedriftene, sier Olrud Moen.
