Egen pensjonssparing må bli en del av forliket

Arbeids- og sosialkomiteen behandler nå stortingsmeldingen som ble lagt frem i desember i fjor om fremtidens pensjonssystem. Komiteen skal avgi sin innstilling innen 14. mars.

Regjeringen påpekte for en tid tilbake at fremtidens pensjonister i større grad må kunne ta ansvar for egen pensjonstilværelse. Det krever at man gjennom livet må kunne opparbeide en god nok pensjon. Derfor mener Finans Norge at man i det pågående arbeidet med stortingsmeldingen, en gang for alle slutter å vingle og etablerer gode og forutsigbare rammer for bundet sparing til egen pensjon. Vi har IPS-ordningen som er meget klokt konstruert. Den har et mildt skattefavorisert element som er likt uavhengig av inntekt. Og den sikrer at pengene faktisk bindes til pensjonsalder.

Stabile og forutsigbare rammebetingelser er avgjørende

Problemet er regjeringen har sådd tvil om ordningen gjennom å dramatisk kutte årlig maksimalt sparebeløp. Det var tidligere 40.000 kroner, nå er det 15.000 kroner. Beløpet må økes og et bredt forlik må forplikte seg til et løfte om at ordningen vil være stabil over tid. For at pensjonssparerne skal binde seg til masten i 30-40 år, må man kunne stole på at politikerne ikke vingler.   

– Vi mener IPS-ordningen er alt for viktig til at den skal avfeies med lettvint argumentasjon om at det kun er en ordning for «de velstående» slik enkelte partier på venstresiden hevder. IPS-ordningen er viktig for mange og fyller mange formål, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for livsforsikring og pensjon i Finans Norge.

– Vi registrerer at enkelte hevder at IPS bare er en ordning for de som har råd til å spare selv. Vi har respekt for at mange i den tiden vi er inne i nå med høy inflasjon og høye renter ikke har så mye å spare selv. Men i løpet av et arbeidsliv vil de aller fleste komme i en posisjon der de har mulighet til jevn sparing. Derfor er det viktig at politikerne støtter opp om at et bærekraftig pensjonssystem må bestå av tre pilarer, og det er viktig at de som har behov for det og anledning til å spare selv kan gjøre det, sier Kierulf Prytz.

Stabile og forutsigbare rammebetingelser er avgjørende for langsiktig og bundet sparing, og skattemotivet er erfaringsmessig helt avgjørende for hvor mye som spares i IPS. Vi så eksempelvis at sparingen ble mer enn halvert da regjeringen kuttet i sparebeløpet i 2022.

– Vi oppfordrer nå politikerne på Stortinget til å legge enkel retorikk til side, og at de nå går sammen og danner et nytt bredt forlik for å styrke den utsatte tredjepilaren. Sparebeløpet i IPS-ordningen bør forbedres og det bør skapes forutsigbarhet rundt rammene for ordningen, sier Kierulf Prytz.

Politikerne må ta grep for å styrke IPS-ordningen

Pensjonsutvalget avga sin rapport i 2022, der de har evaluert pensjonsreformen som ble innført i 2011. Der var det bred enighet om at pensjonsreformen var nødvendig og at den har virket etter hensikten.

Egen pensjonssparing har hele tiden vært en av pilarene i pensjonssystemet, siden pensjonsforlikene i 2005 og i 2007, og er et supplement til henholdsvis folketrygden og tjenestepensjonsordningene. IPS ble opprinnelig innført i 2008. IPS-ordningen ble senere stadig mer og mer svekket på grunn av politisk drakamp, frem til ordningen ble endret og forbedret i 2017. Så ble ordningen igjen svekket i 2022.

– Vi mener det er behov for at politikerne nå igjen tar grep for å styrke IPS-ordningen. IPS benyttes av mange personer i alle aldre, og både kvinner og menn. Faktum er at IPS-ordningen er en spareordning som brukes like mye av menn som kvinner. Vi vet at mange har behov for å spare selv og anbefaler nå politikerne benytte sjansen til å skape bedre og mer forutsigbare rammer for IPS-ordningen, sier Kierulf Prytz.

Nivået på tjenestepensjon og behovet for egen sparing varierer fra person til person. Mange har eksempelvis lave sparesatser i sine tjenestepensjonsordninger. Eksempelvis innen hotell, handel og servicenæringen. Hoveddelen av de ansatte i privat sektor har innskuddspensjon, som i utgangspunktet utbetales kun i ti år. Kvinner lever forventningsvis lengre enn menn, og i flere år etter at utbetalingene fra tjenestepensjonen opphører.

Mange skifter jobb i løpet av yrkeskarrieren, eller har hatt avbrudd i sin pensjonsopptjening underveis i yrkeskarrieren, eller har fått endret sin pensjonsordning underveis i yrkeskarrieren. Disse vil kunne ha behov for å sette av ekstra midler til pensjon. Mange har også kort tid til pensjonsalder, disse har dermed få år på seg til å genere avkastning, og vil derfor ha behov for å sette av mer enn det som er mulig i dag i ordningen.