– Utviklingen i den totale forbruksgjelden i 2022 viser at folk flest er mer fornuftig når de bruker kredittkort, sier Svein Ove Karstensen i Norsk Gjeldsinformasjon. Mye tyder på at innføringen av gjeldsregistrene har gjort folk mer bevisst på sin forbruksgjeld og kredittkortvaner. Nå venter han og Finans Norge på forskriftsendringen som gjør at også pantesikret gjeld som boliglån og billån, blir omfattet av forskriften.
– Siden januar 2020 har kurven for forbruksgjeld hatt en pen nedgang, fra nesten 176 milliarder kroner til 151 milliarder ved inngangen av 2023, sier Karstensen.
Han mener gjeldsregistrene spiller en viktig rolle i å gi folk oversikt og kontroll, men ikke minst gir det bankene et godt verktøy i kredittvurderingsprosessen, slik at kundene ikke får mer gjeld enn de klarer å bære.
Kredittkortgjelden tok seg opp etter åpningen av samfunnet i starten av året. Men etter sommeren 2022, da kredittkortene ble flittig brukt, ble det en kraftig reduksjon i rentebærende kredittkortgjeld. Så steg den litt opp igjen i forbindelse med juleshoppingen.
– Men tendensen er at folk har vært flinkere til å innfri kredittkortgjelden sin før rentene begynner å påløpe. Vi tenker at det viser en større bevissthet og sunnere kredittkortvaner og håper tendensen fortsetter, sier Karstensen i Norsk Gjeldsinformasjon.
De følger utviklingen nøye og har spesielt søkelys på den videre utviklingen av kredittkortgjeld som ikke blir betalt ved forfall og endringer i forbrukslån.
– Vi ser at det har vært en økning i forbrukslån siste kvartal som kan skyldes at noen har innfridd kredittkortgjelden sin i ett nedbetalingslån. Å samle kredittkortgjeld i ett nedbetalingslån kan bidra til lavere rentekostnader, og bidra til noe bedre likviditet i en tid hvor øvrige kostnader stiger, sier Karstensen.
– Det er ingen tvil om at gjeldsregistrene og de andre tiltakene for å få ned forbruksgjelden har hatt sin effekt, sier Finans Norges forbrukerpolitiske direktør, Gry Nergård.
Nå venter Finans Norge på at Barne- og familiedepartementet skal ferdigstille forskriftsendringene som gjør at også pantesikret gjeld blir en del av registrene. I dag er det kun usikret kreditt som inngår i gjeldsregistrene. Boliglån og andre vesentlige gjeldsposter er ikke inkludert.
– Vi håper virkelig at dette kommer på plass i løpet av dette halvåret, slik at registrene blir et enda bedre verktøy for god kredittvurdering for bankene. Det vil også gi forbrukerne en bedre oversikt, sier Nergård i Finans Norge.
Økningen i kredittkortgjeld på 1,8 mrd. fordeler seg på:
Personer
For mer statistikk - se norskgjeld.no
