For første gang har vi spurt elever på videregående og i ungdomsskolen om deres forhold til penger. Den viser at over halvparten er bekymret for egen økonomi, og jenter i mye større grad enn gutter.
Kilde: Ungdom om økonomi og karriere 2023
Hva bruker de unge penger på i dag? Aller mest bruker de på mat og godteri, viser undersøkelsen «Ungdom om økonomi og karriere». Færre har med seg matpakke, og pengene går ofte til kantine og kjøp på nærmeste butikk. Det er ikke uvanlig å bruke 100 kroner dagen på dette, og gutta er mest ivrige på å handle mat. Med 191 skoledager hvert år blir det fort 60.000 kroner på tre år. Når vi spør de unge om de vil bruke 60.000 kroner på mat og godteri, blir det vanligvis stille i skoleklassen.
Kompetansehull
Forbrukerombudet pekte for flere år siden på at undervisning i personlig økonomi i skolen bør prioriteres. Ungt Entreprenørskap samarbeider med SpareBank 1 Nord-Norge om økonomiopplæring både på ungdomstrinnet og i videregående skole, og møter årlig over 4.000 elever i de nordligste delene av landet. Timene vi bruker med elevene er en investering for å bidra til at de unge tar grep om egen framtid. Undersøkelsen vi har gjort viser at det fremdeles er noen tydelige hull i kompetansen. Derfor lanserer vi nå sammen et nytt verktøy for videregående skoler i hele landet – ØkonoMIN. De unge får der øve seg på hvordan de kan få den økonomiske hverdagen til å gå opp, både i dag og i fremtiden.
Forskjell på boliglån og kredittkort?
Overraskende mange tror at prisen på boliglån er høyere enn forbrukslån og kredittkort. Elevene vi møter på videregående regnes straks som voksne, og kan signere på lånepapirer. Da er det på tide at flere snakker med dem om hva som skal til for å få råd til egen bolig eller hvordan de bør bruke kredittkortet.
Kilde: Ungdom om økonomi og karriere 2023
Prat om penger hjemme
Familien er de unges viktigste kilde til innsikt i privatøkonomi, men til oss oppgir 70 prosent av 17-åringene at de ikke snakker så mye om økonomi hjemme. Hva skjer da når de får en regning som har gått til inkasso? De fleste inkassosakene starter på mindre enn 500 kroner, og mange ville fått hjelp til å håndtere en slik sak før det blir uoverkommelig dersom de hadde snakket om det. Vi ønsker å bidra til at de unge prater mer om penger med folk som står dem nært. Etter at vi har vært ute i skolen får vi ofte tilbakemeldinger fra foreldre, som takker for nettopp disse samtalene. Vi hører om unge som endelig har fått seg deltidsjobb eller andre som endrer sine kjøpevaner.
På ungdomsskolen oppgir 38 prosent at de får faste ukepenger, mens flesteparten får penger ved behov. Dermed får de ikke sjansen til å budsjettere og planlegge bruk av penger fra ung alder. Det kan by på utfordringer når de flytter på hybel eller skal klare seg selv. Hvordan skal de lære seg å planlegge ut fra pengene de har tilgjengelig, om de alltid er vant til å få penger ved behov? Da er det kanskje ikke så overraskende at hele 40 prosent sier at de ikke klarer en uforutsett utgift uten å ty til kredittkort?
Psykisk helse og økonomi
Betalingsproblemer gir ikke bare de unge et dårlig økonomisk startsted, det kan også medføre store ringvirkninger for den det gjelder. Økonomiske bekymringer kan påvirke psykiske helse, og undersøkelsen fra SIFO viser at 22 prosent mener den økonomiske situasjonen innvirker negativt på psykisk helse. Vi må tørre å snakke om økonomien, også når det ikke går på skinner. Akkurat som vi må tørre å snakke om psykisk helse, når livet butter imot. Vi bidrar nå gjennom undervisningen og skolen til å ruste de unge for deres økonomiske framtid, men dette er ikke nok. Flere må prate om og med unge om penger. Vårt varsko går derfor ikke bare til de som lager læreplaner, politiske beslutningstakere eller finansaktører. For å ruste de unge økonomisk må også foreldrene ta tak. Flere bedrifter bør bry seg. Og som samfunn må vi tørre å snakke mer om penger, for å gi nye generasjoner et grunnlagt for økonomisk ansvarlighet og uavhengighet i sine liv.
En økonomisk grunnmur
Fra 2020 fikk personlig økonomi større plass i læreplanene, men vi mener fortsatt dette området bør få mer oppmerksomhet. Dette er en grunnleggende kunnskap. Uansett hvor våre barn ender opp vil de alle ha en økonomi, og vi ønsker at de skal bli sjef i egne liv. Jobben med å ruste dem til det starter allerede i skolen, dersom vi skal nå alle. ØkonoMIN er et verktøy for de unge, og vi kommer til å fortsette å gjennomføre programmet og spørre de unge om deres kunnskap om økonomi og hvordan de ser på sin økonomiske framtid. Dette er vår investering i de unge. Det er også en investering i norsk økonomi og utvikling, for vi trenger unge som møter egen økonomi med mest mulig kunnskap.
La det være sagt, dette er en oppgave vi ikke tar lett på. I våre øyne er ansvaret for de unges økonomiske kunnskap på alles skuldre, og nå det trengs mange til å bemanne pumpene!