Tiltak for små og mellomstore banker

Finansdepartementet tar sikte på at nye EU-regler, som blant annet innebærer en ny og mer risikosensitiv standardmetode for kapitalkrav, skal tre i kraft samtidig som i EU, trolig fra 1. januar 2025. Den nye standardmetoden kan gi lavere kapitalkrav for lån med lav belåningsgrad og bidra til likere konkurransevilkår i det norske bankmarkedet.

Departementet har også besluttet at ny kapitalsammensetningsregel for pilar 2-kravet blir innført for samtlige banker fra 31. desember i år. Dette gir et lavere krav til ren kjernekapital, og ifølge departementet vil standardmetodebankene i gjennomsnitt få redusert kravet til ren kjernekapital med om lag 1 prosentenhet, noe som svarer til to tredjedeler av økningen i disse bankenes systemrisikobufferkrav. Departementet fastholder beslutningen om at systemrisikobufferen øker med 1,5 prosentenheter for standardmetodebankene fra årsskiftet (når overgangsregelen utløper).

Dessuten har departementet bedt Finanstilsynet utarbeide det nødvendige tallgrunnlaget for at risikovektene for landbrukseiendomslån kan reduseres fra 100 til 50 prosent. Dersom det er grunnlag for det, slik foreløpige undersøkelser tilsier, vil en slik endring kunne gjennomføres raskt og gi lettelser for flere banker.

Positive endringer

– Det er positivt at Finansdepartementet nå varsler endringer i kapitalkravene og vektlegger betydningen av likere konkurransevilkår. Det er også positivt at departementet tar sikte på samtidig gjennomføring av nye kapitalkravsregler i Norge og EU, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.

– Samlet sett mener vi tiltakene departementet nå har fremlagt er godt i samsvar med hva næringen har ønsket å oppnå, men likevel burde departementet også ha gjennomført den generelle hovedregelen for standardmetodebankers risikovekting av næringseiendomslån, sier Johansen.

Departementet har bedt Finanstilsynet om å utarbeide forslag til gjennomføring av forventede EØS-regler, som svarer til nye EU-forordningsregler, innen utgangen av mai neste år. Tilsynet er også bedt om å vurdere hvordan nasjonale valg i de nye EU-reglene eventuelt kan benyttes.

– Det er viktig at finansministeren ikke benytter nasjonale handlingsrom som vil redusere den risikosensitiviteten som er et hovedprinsipp i nytt regelverk. Ikke minst vil norske skjerpelser av standardmetoden svekke det departementet i dag har varslet, om styrkede rammevilkår for små og mellomstore banker, fremhever Therese Riiser, direktør i Sparebankforeningen.

Riiser er også tydelig på at det hviler et stort ansvar på finansministerens skuldre for at endringene som ble varslet i dag faktisk blir gjennomført.

– Dagens forslag innebærer at standardmetodebankene vil få høyere systemrisikobufferkrav fra nyttår. Dette motvirkes bare til en viss – og i varierende – grad av at pilar 2-kravene endres. Resten av forslagene er bare intensjoner om likere risikoregulering gjennom andre tilpasninger i regelverket. Det er gode intensjoner, men foreløpig er det ikke mer enn intensjoner. Finansministeren må sørge for at tilsynet følger opp så raskt som mulig og at utformingen på de endelige vedtakene blir i tråd med hensikten, sier hun.