Finanstilsynet publiserer årlig rapporten «Kontroll av noterte foretaks finansielle rapportering», der formålet er å informere om kontrollaktiviteter i løpet av det siste året og områder som tilsynet vil prioritere ved kontroll av årsrapporter for 2023.
Finansnæringen treffes av endrede rapporteringskrav på to måter. For det første treffes finansnæringsaktører som foretak som selv rapporter og som må overholde Finanstilsynets forventninger. For det andre er finansnæringen en viktig bruker av selskapsrapportering i sine kreditt-, investerings- og forsikringsbeslutninger.
– Det er positivt at Finanstilsynet er tydelig og åpne om sine forventninger til foretakene. Finansnæringen er en viktig bruker av selskapsrapportering og finansnæringen er tjent med at denne er standardisert og av høy kvalitet, sier direktør for bank og kapitalmarked Erik Johansen i Finans Norge.
Klare forventninger til bærekraftsrapportering
– Tilsynet er tydelige på at de forventer konsistens mellom årsregnskapet og øvrig ikke-finansiell informasjon når det gjelder klimarelaterte forhold. Dette er med på å bryte ned det tradisjonelle skillet mellom finansiell rapportering og bærekraftsrapportering, sier Kristian Ruth, direktør for bærekraft i Finans Norge.
For bærekraftsrapportering vil Finanstilsynet prioritere kontroll av taksonomirapportering, opplysninger om klimarelaterte mål, handlinger og fremdrift i tillegg til scope 3-utslipp. Finanstilsynets prioriteringer sammenfaller med de prioriterte hovedområdene til ESMA.
– Det holder ikke lenger å sette seg vage klimamål. Tilsynet er tydelige på at de ønsker tydelige mål, åpenhet rundt forutsetninger og metoder og ikke minst hvilke finansielle ressurser og investeringer som kreves for å nå målene, sier Ruth.
Finans Norge oppfordrer sterkt våre medlemmer til å sette seg inn i Finanstilsynets forventinger, og anbefaler spesielt kapittel 4. Dersom noen foretak mener at det er barrierer som gjør det utfordrende å levere på tilsynets forventinger, ønsker administrasjonen å bli informert om dette.
