Utfordringene knyttet til boligkjøpsmodeller og behovet for å se på utlånsforskriften ble i høringen også tatt opp av representanter for Norsk Eiendom, Eiendom Norge og Huseierne.
Fremveksten av alternative boligkjøpsmodeller - som eie til leie og deleie - har sammenheng med begrensningene i finansiering av boligkjøp i bankenes utlånsregulering. Modellene er tilpasset kjøpere som har tilstrekkelig inntekt, men ikke nok egenkapital. Dette er imidlertid et område som i dag fremstår som komplisert og uoversiktlig, men som samtidig omhandler den viktigste investeringen private husholdninger gjør.
Modellene varierer fra tilbyder til tilbyder, og er ikke undergitt særskilt regulering eller standardisering. Fra et kredittfaglig ståsted er det en rekke utfordringer med å finansiere enkelte prosjekter. Konsekvensen er at finansieringen blir dyrere enn normale byggeprosjekter.
Ser behov for justeringer i utlånsreguleringen
Finans Norge påpekte i sitt innlegg at hvis man ønsker flere inn på boligmarkedet, er det mer hensiktsmessig å revidere regelverket for lån enn å introdusere nye boligkjøpsmodeller.
– Den nåværende utlånsforskriften ble laget for en annen tid da det var stort press på boligmarkedet. Kombinasjonen med høyere renter, en flatere boligprisutvikling og sterkere forbrukervern i ny finansavtalelov gjør det hensiktsmessig å se på reguleringen på nytt. En enkel løsning vil være å øke fleksibilitetskvoten i utlånsforskriften, ikke minst gjelder dette særregulering av boligmarkedet i Oslo hvor fleksikvoten er lavere enn ellers i landet, sier Carl Flock, juridisk fagdirektør og advokat i Finans Norge.
