Foto: AdobeStock/InsideCreative
Hovedindikatoren til Forventningsbarometeret har nå snudd, etter tre kvartaler med oppgang. – Nå begynner husholdningene virkelig å merke effekten av de fem rentehevingene i inneværende år, sier Finans Norges administrerende direktør Kari Olrud Moen.
I Forventningsbarometerets 30-årige historie har indikatoren for større anskaffelser aldri vært så lav. Målingen bekrefter at husholdningene har til hensikt å holde igjen på større innkjøp på grunn av økte kostnader på basisvarer og en høyere rente, slik vi også har sett tidligere i år.
– Ved å holde igjen på forbruket kan man fortsatt ha kontroll på egen økonomi fremover. Det kan forklare hvorfor husholdningene nå har en nøytral tro på egen økonomi neste år. Det er den eneste indikatoren som ikke er negativ i denne målingen, sier Olrud Moen.
|
|
3.kvartal 2023 |
4.kvartal 2023 |
|
Hovedindikator |
-29,5 |
-35,4 |
|
Hovedindikator (justert) |
-31,7 |
-33,5 |
Forventningsbarometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem delindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Barometeret er et samarbeid mellom Finans Norge og Kantar Public og lages hvert kvartal.
Det er husholdningenes vurdering av egen økonomi siste år, sammen med synet på større anskaffelser som trekker hovedindikatoren ned.
– Det har blitt en tøffere økonomisk hverdag enn folk så for seg da vi målte forventningene i august, og utsiktene til nok en renteheving i desember spiller nok også inn, sier Olrud Moen.
NHO-undersøkelsen blant medlemsbedriftene for både oktober og november viste stort "strekk i laget" i syn på markedssituasjonen og markedsutsiktene. Blant de pessimistiske finner vi Byggenæringens Landsforening og Norsk Bilbransjeforbund.
– Norges Bank har en utfordrende oppgave med å kjøle ned økonomien uten å skape ubalanse. Store deler av norsk næringsliv går fortsatt godt, men det er ingen tvil om at bremsene er satt på i byggenæringen, noe som kan forplante seg i andre deler av næringslivet, sier Olrud Moen.
Den negative utviklingen i husholdningenes økonomiske fremtidstro kan muligens også henge sammen med at verden føles mer utrygg. Siden forrige måling har vi fått nok en krig som medfører store menneskelige lidelser og en enda mer urolig verden.
– Det er naturlig å tro at Midtøsten-konflikten på toppen av Ukraina-krigen påvirker også norske husholdningers opplevelse av økonomisk trygghet, sier Olrud Moen.
For øvrig viser detaljene at nedgangen i hovedindikatoren er bredt basert. Det er ingen særlige forskjeller dersom vi grupperer på alder, kjønn, geografi og inntekt. Kun de med lavest utdanning har blitt litt mer optimistiske.
På spørsmål om hva husholdningene vil bruke penger på dersom økonomien blir bedre, så er det nå flere som ser behovet for å sette av ekstra penger til sparing. Men også flere enn ved forrige måling kunne tenke seg å reise, men også pusse opp hjemme.
November og desember har tradisjonelt vært måneder med mye handel og en god indikasjon på styrken i økonomien til norske husholdninger. Den historisk lave indikatoren for større innkjøp som vi nå ser kan indikere at handelsstanden kanskje ikke får den omsetningen som de tradisjonelt sett har hatt på Black Friday og julehandelen, selv om ferske prognoser fra Virke spår en liten økning i julehandelomsetningen.
– Vi oppfordrer husholdningene til å legge opp til et forbruk som er bærekraftig over tid, og vi anbefaler ingen å finansiere julehandelen med dyr, kortsiktig kreditt. Det vil bare gjøre vondt verre, avslutter Finans Norges administrerende direktør.
Målingen for 4. kvartal er i perioden 26. oktober til 1. november 2023.
