Statsbudsjettet 2024: Saker av betydning for finansnæringen

Fredag 6. oktober 2023 kl. 09.00 la regjeringen Støre frem sitt forslag til statsbudsjett.

Meld deg på: Mandag 9. oktober 2023 kl. 14:00-14:45 kommer finansministeren på digitalt medlemsmøte for å presentere statsbudsjettet for NHOs medlemmer.
  

Saker av betydning for finansnæringen

Midlertidig forhøyet arbeidsgiveravgift

Regjeringen foreslår å heve innslagspunktet for den midlertidige arbeidsgiveravgiften fra 750 000 til 850 000 kroner. Dette er i praksis en kompetanseavgift som rammer kunnskapsarbeidsplasser over hele landet.

• Les også: Foreslår kun en liten justering av arbeidsgift. - Et løftebrudd, sier Kari Olrud Moen, adm. direktør i Finans Norge

Bankenes Sikringsfond

Regjeringen foreslår å gi fullmakt til at staten kan gi likviditetslån til Bankenes Sikringsfond. Formålet skal være å styrke tilliten til innskuddsgarantien og innskyternes trygghet for at de raskt vil få tilgang til pengene sine dersom deres bank kommer i problemer. Fullmakten innebærer at det kan gis likviditetslån på inntil 1,0 prosent av samlede garanterte innskudd, begrenset oppad til 20 mrd. kroner, og med en løpetid på inntil 5 år. Den kan benyttes dersom ordningens øvrige tilgjengelige midler ikke er tilstrekkelig, eller dersom bruk av private likviditetskilder vurderes å kunne true den finansielle stabiliteten.

BSU

Det foreslås ingen endringer i beløpsgrensene eller skattereglene rundt BSU.

Husbanken

Regjeringen foreslår å øke Husbankens låneramme med 3 milliarder kroner til 24 milliarder kroner i 2024.

Flom- og skredforebygging

Regjeringen foreslår en økning av bevilgningene til NVEs arbeid med forebygging av flom- og skredskader med 220 millioner kroner, hvorav 150 millioner skal gå til krise- og hastetiltak i vassdragene etter ekstremværet «Hans», mens 70 millioner skal gå til styrking av NVEs ordinære forebyggingsarbeid.

Det vil si at det foreslås en bevilgning på 472 millioner kroner til NVE for kartlegging av nye flom- og skredutsatte områder, sikrings- og miljøtiltak, fjellskredovervåking, varsling og bistand til kommunenes arealplanlegging og arbeid med overvann, i tillegg til 200 millioner til krise- og hastetiltak, herunder gjennomføring av tiltak etter ekstremværet «Hans». I tillegg foreslås 35 millioner til skredsikringstiltak i Vannledningsdalen på Svalbard.

• Les også: Litt er ikke nok til flom- og forebygging

Økonomisk kriminalitet og svindelbekjempelse

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til arbeidet med økonomisk kriminalitet med 50 millioner kroner, hvorav 15 millioner skal gå til bedragerisenteret til Økokrim som regjeringen besluttet å legge til Gjøvik.

• Les også: Styrker arbeidet mot økonomisk kriminalitet, og tett samarbeid mellom Økokrim og finansnæringen.

Digitalisering

Regjeringen foreslår totalt 1,6 milliarder til nye digitaliseringstiltak i 2024, en økning på i overkant av 20% ifølge regjeringen. Dette gjelder bl.a:

• Regjeringen foreslår å bevilge 200 millioner kroner til moderniseringsarbeidet med Altinn 3 i Digitaliseringsdirektoratet, Skatteetaten, SSB og Brønnøysundregistrene.
• Regjeringen foreslår å bruke én milliard på forskning på kunstig intelligens, digital sikkerhet og samfunnskonsekvenser av teknologiutviklingen. Satsingen skal ha et omfang på minst én milliard kroner fordelt over fem år fra og med 2024. Hensikten er ifølge regjeringen å bidra til større innsikt om hvilke konsekvenser teknologiutviklingen har for samfunnet. Den vil også gi mer kunnskap om nye digitale teknologier, og den skal skape muligheter for innovasjon i næringslivet og offentlig sektor. Regjeringen opplyser at satsingen vil finansieres innenfor handlingsrommet på budsjettpostene for Norges forskningsråd.
• 400 millioner til videre utbygging av bredbånd.

Finans Norge er positivt til økt bruk av midler på digitalisering, men sett i forhold til digitaliseringens sentrals plass i å skape et mer effektivt og bærekraftig samfunn, burde man sett en mer kraftfull investering for fremtidige gevinster. En større satsing på IKT utdanning burde også vært høyere prioritert.

I lys av Regjeringens pågående prosess med ny digitaliseringsstrategi, er vi dog optimister med hensyn til at innspillene vil avdekke betydelige samfunnsøkonomiske gevinster ved å satse på digitalisering til fremtidig kostnadsbesparelser. Dette arbeidet er finansnæringen klare for å bidra igjennom den gode samhandlingen som allerede er etablert offentlig sektor i DSOP-Programmet.    

Trafikkforsikringsavgift

Regjeringen foreslår å redusere alle satsene i trafikkforsikringsavgiften unntatt satsen for elbiler, med om lag 400 kroner på årsbasis. Denne avgiften hentes inn av forsikringsselskapene gjennom bilforsikring.

IPS

Det nominelle sparebeløpet i IPS er uforandret, det vil si 15 000 kroner årlig etter at regjeringen i 2022 kuttet sparebeløpet fra 40 000 kroner.

Lovfesting av skattefritakspraksis –bl.a.  sammenslåing av sparebanker

Regjeringen foreslår å endre reglene for skattefri omorganisering ved å lovfeste tre typetilfeller fra skattefritakspraksis. Det ene tilfellet gjelder sammenslåing og deling av sparebanker der det opprettes en eller flere sparebankstiftelser i forbindelse med omorganiseringen.

I tillegg gjelder endringen grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond/UCITS-fond og konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer. I følge regjeringen, er hensikten med endringene å forenkle og gi bedre forutsigbarhet for næringslivet.

Yrkesskade – Alpha Insurance

Regjeringen foreslår å sette av 90 millioner kroner i statsbudsjettet for 2024 for å dekke/forskuttere kravene fra yrkesskadde nordmenn som ble ofre for konkursen i det danske forsikringsselskapet Alpha Insurance i 2018. På grunn av hull i lovverket var norske arbeidstakere som hadde yrkesskadeforsikring kjøpt ved grensekryssende forsikringssalg direkte i det danske morselskapet Alpha Insurance verken dekket av den norske eller danske garantiordningen for sine yrkesskadekrav. For disse arbeidstakerne foreslår regjeringen nå at Garantiordningen for skadeforsikring vil betale ut disse kravene, finansiert av staten. Det pågår regelverksarbeid for å hindre tilsvarende situasjon i fremtiden.

Finans Norge mener det er bra at staten nå tar ansvar og sikrer de skadelidte forsikringsoppgjøret og nå jobber for å tette det utilsiktede regelverkshullet i garantiordningen.   

Bevilgninger til universiteter og høyskoler: IKT-utdanningene må prioriteres

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til universiteter og høyskoler for å finansiere 255 nye studieplasser, herunder studieplasser i IKT. Det er Finans Norge positiv til. Samtidig er vi bekymret for at IKT-utdanningene ikke blir høyt nok prioritert, blant annet fordi de midlertidige studieplassene fra Utdanningsløftet fases ut. Finansnæringen er helt avhengig av tilførsel av IKT-utdannende i årene som kommer for å få til den omstillingen som ligger foran oss.

Bransjeprogram for kompetanseløft

Finansnæringen er valgt ut til treparts bransjeprogram for kompetanseheving i næringen for 2024. I tildelingen fokuserte Regjeringen på nye krav ansatte i finansnæringen knyttet til bærekraftig finans. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har fått satt av 210 millioner til sin satsning Kompetanseprogrammet, der bransjeprogrammene inngår som en av tre delsatsninger. Hvor mye som tildeles finansnæringens bransjeprogram er ikke avklart. Finans Norge mener bransjeprogrammet vil bidra til et viktig kompetanseløft i næringen.

Differensiert arbeidsgiveravgift og prisjustert fradrag på fagforeningskontingent

Regjeringen foreslår å øke fribeløpet i den differensierte arbeidsgiveravgiften fra 500 000 til 850 000 kroner. Bakgrunnen er at Europakommisjonen har foreslått nye regler for bagatellmessig støtte. Støtte som faller inn under reglene for bagatellmessig støtte, omfattes ikke av EØS-avtalens generelle forbud mot offentlig støtte. Begrunnelsen er at mindre støttebeløp antas å ikke påvirke konkurransen i markedet. Når det gjelder fradrag for fagforeningskontingent, foreslår regjeringen at maksimalt fradrag prisjusteres fra 7 700 til 8 000 kroner.

Bærekraftsrelaterte tiltak og bevilgninger

1. Videreføring av verktøy for bedre klimapolitisk styring: I 2022 offentliggjorde regjeringen for første gang en klimastatus og -plan (såkalt grønn bok) i sammenheng med publiseringen av statsbudsjettet. Denne praksisen er videreført i årets budsjett. Klimastatus- og plan er et viktig verktøy for å sikre at regjeringen gjennomfører tiltak som gir tilstrekkelig utslippskutt til å nå klimamålene. 

2. Avgifter på klimagassutslipp: I årets budsjett foreslår regjeringen å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige klimagassutslipp med 19 prosent til 1 176 kroner per tonn i CO2 i 2024, som er i tråd med den varslede opptrappingen til 2 000 kr per tonn CO₂ i 2030. Finans Norge mener at prising av klimagassutslipp er et viktig verktøy i omstillingen av samfunnet, og at Regjeringen følger sine varslede økninger bidrar til forutsigbarhet for næringslivet.
3. Økt satsning på energieffektivisering: Regjeringen har lansert Norges første handlingsplan for energieffektivisering og foreslår i årets budsjett å bevilge 495 millioner kroner til arbeidet med energieffektivisering. Finans Norge er positive til at det bevilges mer midler til energieffektivisering, og mener det er viktig at terskelverdier som utløser tilskudd samordnes med andre relevante regelverk, for eksempel EUs taksonomi. 
4. Naturregnskap er et viktig verktøy i arbeidet mot tap av natur og biologisk mangfold: Finans Norge støtter at regjeringen vil utvikle et naturregnskap for Norge. Næringslivet og finansnæringen trenger flere verktøy og et bedre datagrunnlag for å gjøre sin del i arbeidet med å unngå tap av natur og biologisk mangfold. Et naturregnskap kan bli en viktig del av dette arbeidet.

• Les også: Alt om bærekraftig finans i statsbudsjettet for 2024

Forenkling for næringslivet

Som ledd i arbeidet med å redusere kostnadene for næringslivet knyttet til pålagte regler og rapportering med 11 milliarder innen 2025, foreslår regjeringen 87,7 millioner kroner for å styrke forenklingsarbeidet under Brønnøysundregistrene.

Styrking av Eksfin

Regjeringen foreslår å øke garantirammen til Eksportfinansiering Norge (Eksfin) med 10 milliarder kroner, med mulighet for ytterligere 10 milliarder dersom det blir nødvendig. Hensikten er at Eksfin skal kunne bidra til grønn omstilling av næringslivet

Gründerpakke og risikokapital

Regjeringen legger frem en gründerpakke på 220 millioner. Det foreslås 70 millioner kroner til styrking av Innovasjon Norges ordninger for oppstarts- og vekstselskaper og 150 millioner il investeringer i tidligfasebedrifter gjennom Investinor.

Register over reelle rettighetshavere

Det er satt av noe midler i Nærings – og fiskeridepartementets budsjett for videreutvikling og drift av register over reelle rettighetshavere. Finans Norge er fremdeles bekymret med hensyn til dette registerets troverdighet og nytteverdi.