IRRD er unødvendig og vil virke mot sin hensikt
I likhet med en samlet europeisk forsikringsnæring er Finans Norge imot innføringen av IRRD. Regelverket innebærer uforholdsmessig omfattende og komplekse krav til beredskap og krisehåndtering, vesentlig mer enn det som følger av gjeldende rett, og som norske myndigheter selv har påpekt vil etterlevelse av kravene innebære økte økonomiske og administrative byrder for foretakene og det offentlige.
- Forsikringsselskapene er allerede underlagt et strengt kapitalkravregelverk som sikrer at de til enhver tid har tilstrekkelig kapital til å møte sine forpliktelser. Å innføre et nytt omfattende og komplekst krisehåndteringsregelverk parallelt med dette vil ikke bidra til å styrke finansiell stabilitet eller forbrukerbeskyttelse, men tvert imot føre til økte økonomiske og administrative byrder for selskapene og det offentlige, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for livsforsikring og pensjon i Finans Norge.
EU-kommisjonens forslag vil påvirke forsikringstakerne i form av blant annet økte forsikringspremier, noe som igjen kan føre til at mange husholdninger vil måtte redusere sine forsikringsdekninger. Krav om opprettelse av nasjonale fond for finansiering av krisehåndtering vil dessuten føre til høyere risiko for smitteeffekter mellom selskapene i små og konsentrerte markeder som det norske.
- Innføringen av IRRD vil således ende opp med å svekke forsikringstakernes forbrukerbeskyttelse og finansiell stabilitet – stikk i strid med det EU-kommisjonen oppgir som målsetning med å innføre et slikt regelverk, påpeker Kierulf Prytz.
Et annet vesentlig ankepunkt er at det foreslåtte direktivet i stor grad er en kopi av det eksisterende krisehåndteringsregelverket for banker, og i svært liten grad tar hensyn til de store forskjellene mellom bank- og forsikringsvirksomhet. I tillegg er det store forskjeller mellom de ulike europeiske landenes forsikringsmarkeder, og finansnæringen mener det er avgjørende at et nytt regelverk – dersom det innføres – gir mulighet til stor grad av nasjonal fleksibilitet.
- Dette gjelder særlig kravet om hvor store deler av hvert marked som skal omfattes, ettersom EU-kommisjonens forslag i utgangspunktet legger opp til at svært mange små selskaper blir pålagt en urimelig kostnadsmessig og administrativ belastning, understreker Kierulf Prytz.
- Det er også viktig med nasjonal fleksibilitet når det gjelder eventuelle krav til finansieringen av krisehåndtering, og vi er i så måte svært bekymret for at EUs ministerråd og Europaparlamentet i de pågående forhandlingene med EU-kommisjonen har fremmet krav om opprettelse av nasjonale fond for finansiering av krisehåndtering. Skulle dette bli innført vil det medføre ytterligere kostnader for forsikringsselskapene, og i siste instans øke den økonomiske byrden for forsikringstakerne samt føre til en reduksjon i graden av forsikringsdekning i samfunnet, sier Kierulf Prytz.
Innføring av garantiordninger er et nasjonalt anliggende
I arbeidet med IRRD har EU også tatt til orde for innføring av krav til nasjonale garantiordninger for forsikringsselskaper. Hensikten med å harmonisere garantiordningene skal være å sikre et enhetlig nivå av tilsyn og forbrukerbeskyttelse på tvers av landegrensene.
- Diskusjonen om harmonisering av forsikringsgarantiordningene har dukket opp med jevne mellomrom de siste 20 årene og Finans Norge er som resten av den europeiske forsikringsnæringen sterkt kritiske til en slik harmonisering, sier Kierulf Prytz. Hun viser til at det er store forskjeller mellom de ulike landenes velferds- og skattesystemer, hvilke forsikringsprodukter som tilbys og hvordan kreditorer prioriteres ved konkurser, og at innføringen av et harmonisert regelverk for garantiordninger ikke ha den tilsiktede effekt med mindre også disse ulikhetene utjevnes.
- Tvert imot vil dette påtvinge foretakene – og derigjennom forsikringstakerne - unødvendige kostnader, sier Kierulf Prytz. - Tilsvarende som for IRRD er det avgjørende at beslutningen om etablering, utforming og finansiering av eventuelle garantiordninger må fattes på nasjonalt nivå – ikke underlegges føringer og krav fra EU.
Finansnæringen er også bekymret for at krav om innføring av garantiordninger vil føre til høyere risiko for smitteeffekter mellom selskapene.
- Kostnadene forbundet med en garantiordning vil være store, og i et konsentrert marked som det norske vil det være få foretak å fordele disse på, sier Kierulf Prytz. - Samtidig må et eventuelt garantifond i et slikt marked måtte være av betydelig størrelse for å ha ønsket effekt dersom et større forsikringsforetak må avvikles. Dermed vil den finansielle belastningen på de gjenværende foretakene bli tilsvarende stor dersom de skal dekke tapet som oppstår ved en slik avvikling. Dette vil igjen vil kunne true den finansielle stabiliteten, påpeker Kierulf Prytz.
Norske myndigheter kan påvirke
EU forhandler om IRRD og en harmonisering av garantiordninger i disse dager, og har signalisert ambisjoner om å oppnå enighet allerede innen utgangen av 2023.
- Det er avgjørende å sikre at det endelige regelverket gir tilstrekkelig rom for nasjonal fleksibilitet, og at det ikke innføres harmoniserte EU-krav om garantiordninger. Norske myndigheter har en stemme i Brussel, og det er viktig at de benytter seg av denne mens det ennå er tid til påvirkning, oppfordrer Kierulf Prytz.
