Litt er ikke nok til flom- og skredforebygging

I fjorårets statsbudsjett var det satt av 517 millioner til flom, ras og skredsikring. I årets statsbudsjett er det satt av 472 millioner til arbeidet med å forebygge flom- og skredskader. I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 200 millioner kroner til krise- og hastetiltak etter ekstremværet «Hans».

– Behovet for å forebygge mot flom og skred er svært godt dokumentert, og er en av de mest lønnsomme investeringene vi kan gjøre. I et langstrakt land med utfordrende topografi, kan vi nok være enige om at dette monner lite, særlig sett opp mot kostnadene etter årets naturskadehendelser, sier direktør for forsikring og pensjon, Stefi Kierulf Prytz i Finans Norge.

Hun viser til at:

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) publiserte i 2021 en rapport som viser et sikringsbehov på 85 milliarder kroner av bygg utsatt for skred i bratt terreng, flom, erosjon og kvikkleireskred.
• I 2022 skrev Riksrevisjonen i sin rapport at det er «… alvorlig at myndighetene ikke har sikret seg tilstrekkelig oversikt og iverksatt nødvendige tiltak for å sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Dette kan føre til unødvendig høye kostnader for samfunnet og kan også få konsekvenser for innbyggernes sikkerhet».
• I fjor kom også kom Gjerdrumutvalget med sin utredning, som anbefaler at bevilgningsnivået til NVEs sikringsarbeid økes kraftig – fra 300 millioner til 1,5 milliarder kroner årlig.

- «Hans» bør være en ordentlig øyeåpner for hvor utsatte vi er for naturhendelser som følge av klima i dette landet. Tempo på det forebyggende arbeidet må økes, og det er viktig å forebygge der den samfunnsøkonomiske gevinsten er størst, sier Kierulf Prytz, og viser til at investeringer i forebygging er langt billigere enn å reparere i etterkant.

- Når det gjelder nye bygg, må vi i Norge bli flinkere til å bruke tilgjengelige data og tall bedre for å planlegge hvor og hvordan vi bygger og gjenoppbygger etter naturhendelser i Norge, sier Kierulf Prytz.  Analyse av risiko- og sårbarhet (ROS) er viktig ved kartlegging, arealtilpasning og utbygging, for å avdekke hvor forebygging og tilpasningstiltak er nødvendig. Kommunene bør blant annet bruke skadedataene som er samlet inn i Kunnskapsbanken. Da må også Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) få tilstrekkelig finansiering på plass for raskt å løse de tekniske utfordringene med denne løsningen, slik at kunnskapen kan komme til nytte.