Regjeringen la i fjor frem et krisegrep der man la en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosentpoeng på alle lønnsinntekter over 750.000 kroner. Regjeringen lovet at den skulle være midlertidig. I årets budsjett løper de fra løftet om midlertidig, men gjør de en liten justering som i praksis betyr at de beholder denne ekstraskatten.
- For norske bedrifter og omstilling av norsk økonomi som vil kreve høykompetent arbeidskraft, er dette svært alvorlig. Denne ekstraregningen gjør at norske bedrifter som utvikler avansert teknologi taper i konkurransen med utenlandske bedrifter. Utflagging eller å flytte store deler av virksomheten ut av Norge, blir aktuelle alternativ, sier Olrud Moen.
Finansnæringen betaler via finansskatt allerede en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosentpoeng. Med denne midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften, betaler finansnæringen i sum 25 prosent arbeidsgiveravgift.
- Dette er krevende særlig for små og mellomstore banker spredd utover hele Norge. Deres forretningsmodell gjør at de ofte har en høyere bemanning pr omsatte krone enn større banker. Finansskatten og denne ekstra arbeidsgiveravgiften er dermed konkurransevridende og et angrep på høykompetente arbeidsplasser spredd utover hele Norge i alle distrikter, sier Olrud Moen.
Regjeringen foreslår i budsjettet å endre innslagspunktet for ekstra arbeidsgiveravgift fra 750.000 kroner til 850.000 kroner. Med en lønnsvekst på 5 prosent i år, vil den som tjente 750.000 i fjor, neste år ha en lønn på om lag 790.000 kroner. Sammenlignet med i fjor, gjelder lettelsen for lønnsinntekter mellom 790.000 og 850.000 kroner.
- Dette er et løftebrudd som på sikt kan ha store negative konsekvenser for næringslivets evne til å omstille norsk økonomi, sier Olrud Moen.
