Dagens innspill la vekt på den ekstra arbeidsgiveravgiften som gjør det vanskelig for bedriftene i Norge å ansette folk med høy kompetanse og investere i ny teknologi, og sikre et lønnsomt, fremtidsrettet og bærekraftig næringsliv.
– Mange skatter kan ha gode begrunnelser. Dette er ikke en av dem, sa Olrud Moen på høring.
Videreføringen av den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften har også tidligere blitt omtalt som et løftebrudd.
Finansnæringen rammes dobbelt
Fra før betaler allerede arbeidsgivere 260 milliarder i ordinær arbeidsgiveravgift. Med den ekstra midlertidige avgiften, må det betales 5-6 milliarder mer for å ha folk ansatt.
– Disse ekstra milliardene er penger som kunne vært brukt til å skape og sikre arbeidsplasser og fremtidig utvikling, sa Olrud Moen.
Under høringen påpekte Olrud Moen at den midlertidige arbeidsgiveravgiften er særlig utfordrende for finanssektoren. Årsaken er den særnorske finansskatten, som siden 2017 har utgjort ekstra 5 prosent av hele lønnsgrunnlaget i finanssektoren, og er tre prosentpoeng høyere selskapsskatt enn alle andre næringer.
Frykter at verdiskapning flyttes ut av Norge
– Som en konsekvens av den økte arbeidsgiveravgiften, øker kostnaden ved bruk av høykvalifisert arbeidskraft i Norge, noe som gjør det mindre attraktivt å investere i høyt kvalifisert arbeidskraft i Norge. Dette er høyt kompetente folk som bedriftene og Norge er avhengig av gjennom omstilling og det grønne skiftet.
Med den ekstra arbeidsgiveravgiften opplever Finans Norges medlemsbedrifter å måtte betale helt opp til 25 prosent arbeidsgiveravgift på deler av lønnsmassen, og særlig for kritiske stillinger der etterspørselen er stor og som er viktig for omstilling over hele landet.
– Outsourcing og innkjøp av konsulenttjenester fra andre land er en løsning, men da flytter vi verdiskapning ut av Norge, sa Olrud Moen under dagens høring.