På tide med fakta om inkasso

Debattinnlegget ble først publisert i Aftenposten 10. september 2023. Nedenfor kan du lese innlegget i sin helhet.

Tenk så deilig om vi ikke hadde hatt inkassoselskap eller et rettsapparat som garanterer at en kreditor får sine penger. Tenk om det kunne blitt mer opp til forbrukerne som har inngått en avtale om de faktisk vil betale, eller når de ville betale, hvilke gebyr eller forsinkelsesrente man eventuelt skal måtte betale og hvor lang tid man selv har lyst til å vente før kravet blir betalt. Hadde ikke det vært fint?

Spørsmålet er ledende og svaret er nei. For hvem vil levere en vare eller tjeneste uten å være sikker på at man får betalt? Da ville næringslivet krevd forskuddsbetaling på alle varer og tjenester du kjøper. Forskuddsbetaling på strøm, mobiltelefon, bompenger, og alle andre abonnement. Ingen søppeltømming eller strøm i kontakten før betaling av kommunale avgifter eller antatt forbruk av strøm. Ingen kunne enkelt bestilt varer eller tjenester med faktura og 30 dagers betalingsfrist. Og hvem ville gitt deg lån til å kjøpe hus, bil eller ta studier, hvis ikke det var så farlig om du betaler tilbake? Det er vissheten om at vi alle skal gjøre opp for oss, som er en av de viktigste forutsetningene for den særnorske tilliten. Det er dette som er inkassonæringens bidrag til samfunnet.

Det er mange myter om inkasso. En av dem er at inkassoselskapene tjener mye penger. Det er feil. De 19 største selskapene som dekker om lag 90 prosent av markedet, hadde i 2022 en gjennomsnittlig resultatmargin på 8 prosent. Sammenlignet med annet næringsliv, er ikke det spesielt høyt.

Aftenposten / E24 har gjennom flere saker den siste tiden satt et søkelys på inkasso. Det er bra. Senest i en artikkel der finansbyråden i Oslo, Einar Wilhelmsen (MDG), forteller at Oslo kommune vil fase ut privat inkasso og oppfordrer alle andre kommuner til å gjøre det samme. Det er helt ok. Men begrunnelsen hans grenser til selvbedrag.

«Det er klart folk skal betale for seg, men det er skammelig hvordan småbeløp kan bli svært store fordi inkassoselskapene skal tjene store penger på at noen ikke betalte regningene sine i tide.», sier Wilhelmsen til Aftenposten / E24.   

Det er strengt regulert i lov hvilke virkemidler et inkassoselskap har. For småbeløp som Wilhelmsen henviser til, kan inkassoselskapet ta 35 kroner i gebyr. For større krav, er det oppdragsgiver som setter rammene. Om Oslo kommune vil bruke et inkassoselskap, er det helt opp til kommunen som oppdragsgiver å stille krav om at inkassoselskapet skal være svært forsiktig med rettslige skritt. Det er ikke lettere å skylde en kommune penger om det er kommunen selv som driver inn pengene fremfor et profesjonelt inkassoselskap. Erfaringsmessig er det offentlige en beinhard pengeinnkrever. Prøv for eksempel å ikke betale dine kommunale avgifter, droppe barnehagebetalingen, eller skylde kemneren skatt. 

Inkassonæringen har selvfølgelig gjort masse feil opp igjennom. Men næringen har vært i endring en god stund. De useriøse har gradvis blitt faset ut. Etter at de største selskapene ble medlem i Finans Norge, har disse vedtatt en bransjenorm for utenrettslige gjeldsordninger. Dette for at selskapene skal gjøre sitt ytterste for å unngå bruk av namsmannen og rettsapparatet der kostnadene for skyldner blir høye.

Selskapene har også inngått et samarbeid med Finansnæringens autoriseringsordning for å videreutvikle kompetansen til de ansatte, autorisere dem og gjøre dem enda bedre til å finne best mulige løsninger for skyldner og kreditor. Dette er en betydelig investering for næringen, men vi tror det er nødvendig for å kunne hjelpe forbrukerne i en krevende livssituasjon. Om kommunenes egne pengeinnkrevere ønsker å være med på dette løftet, er de selvfølgelig hjertelig velkomne til å dele denne investeringen med oss.

Inkasso kommer aldri til å bli en enkel bransje. Den er komplisert, og den er nødvendig. Våre feil bør omtales og vi må forsøke å bli bedre hver dag. Men la oss diskutere denne næringen med utgangspunkt i fakta, ikke mytene om den.