Jobbskaperbarometeret med jobbskapertallet er en kvartalsrapport fra Finans Norge som viser hvordan Norge ligger an i målet om å skape 1 million nye jobber innen 2050. Foto: Onchira/Adobe Stock
I andre kvartal 2023 var det 46 800 flere sysselsatte enn ved samme kvartal i fjor, viser Finans Norges jobbskapertall. Veksten i sysselsetting fortsetter å avta. Det er nå fjerde kvartal på rad med lavere vekst.
For å opprettholde velferdsnivået må Norge øke antallet arbeidsplasser med om lag 25 000 hvert eneste år fram til 2050, og Finans Norges jobbskapertall skal måle hvordan vi over tid ligger an i forhold til dette måltallet.
Jobbskapertallet for 2. kvartal 2023 viser at vi ligger foran denne banen. Faktisk vekst det siste året er 21 800 over målsettingen. Andre kvartal var det åttende kvartalet på rad med sysselsettingsvekst over det estimerte langsiktige behovet på 25 000 årlig.
Norge hadde 46 800 flere sysselsatte i andre kvartal enn samme tid i fjor. Utviklingen i veksten er imidlertid klart avtagende.
Veksten i andre kvartal har særlig kommet i privat sektor. Her har sysselsettingsveksten vært 36.200. Nesten hver fjerde nye sysselsatt kom i offentlig sektor, hvor veksten var på 10 700.
– At sysselsettingen øker, men i roligere tempo, er som forventet. Med den økonomiske situasjonen i mente, er det ikke unaturlig at jobbveksten dempes noe. Det bekrefter at til tross for tøffere økonomiske tider, er det fortsatt høy sysselsetting og stabile forhold i næringslivet sett under ett, sier administrerende direktør i Finans Norge, Kari Olrud Moen.
Veksten er relativ jevn sett over alle sektorer og alle regioner. Imidlertid er det en sektor som peker seg ut. I forretningsmessig tjenesteyting går sysselsettingen ned med nesten 5 000 fra samme kvartal i fjor, noe som tilsvarer rundt 3 prosent. – Det er grunn til å anta at dette har sammenheng med innstramningene i reglene rundt utleie, sier Olrud Moen.
Veksten er høyest i prosent i finansiering og forsikring (4,1%), og i elektrisitet, vann og renovasjon (3,9%). Svakest utvikling har altså forretningsmessig tjenesteyting med en nedgang på 2,9%, og varehandelen med en vekst på 0,4%.
Overnattings- og serveringsnæringen som har hatt sterk vekst etter pandemien, har nå stabilisert seg med en vekst på 1,7%.
På regionnivå er det Oslo og Rogaland som har den største jobbveksten (2,5 % og 2,2%), mens veksten er svakest i Nordland, Vestfold og Telemark, og i Innlandet (0,5%, 0,8% og 0,8%).
Forventingsbarometeret til Finans Norge viser i siste måling at folk har fått større forventning til egen økonomi fremover, selv om fremtidstroen fremdeles er på lavt nivå. NHOs medlemsundersøkelse i juni viser også svakt forbedret markedssituasjon blant medlemsbedriftene sammenlignet med mai. Norges Banks forventningsundersøkelse per tredje kvartal indikerer også at bedriftene i noe grad har nedjustert forventninger til antall ansettelser fremover.
Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge. Foto: Kilian Munch.
Det er ikke unaturlig å anta at den avtagende veksten vi har observert i sysselsettingen også vil fortsette fremover. – Vi ser tegn til at forbruket avtar noe, særlig bilsalget. Varehandel og motor er til sammen en stor gruppe arbeidstagere som kan merke det utover høsten, sier Olrud Moen.
