Selv etter en utfordrende periode med økte renter og uro i finansmarkedene, har de norske bankene opprettholdt lønnsomheten. De norske bankene oppfyller dessuten gjeldende kapitalkrav med god margin viser Finanstilsynets rapport «Finansielt utsyn».
I rapporten viser Finanstilsynet til at det er stor usikkerhet om utviklingen i realøkonomien og finansmarkedene framover. Den underliggende inflasjonen har holdt seg høy, og rentene har økt mye på kort tid. Usikkerheten forsterkes av krigen i Ukraina og det geopolitiske spenningsnivået. Ifølge tilsynet er det betydelig risiko for et økonomisk tilbakeslag kombinert med vedvarende høy inflasjon, såkalt stagflasjon.
Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge. Foto: Kilian Munch
– En slik utvikling vil være bekymringsfull. Samtidig har problemene i amerikanske og europeiske banker og uroen i finansmarkedene vist at de norske bankene er robuste. Mens renteoppgangen svekket lønnsomheten til flere amerikanske banker, har renteoppgangen bedret lønnsomheten til de norske bankene. Uroen i finansmarkedene har heller ikke ført til finansieringsproblemer for norske banker, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.
Finanstilsynet påpeker i sin analyse at de norske bankene har god lønnsomhet og at de er solide. Men Finanstilsynet forventer at norske banker utviser forsiktighet i utbyttebetalinger og eventuelle tilbakekjøp av egne aksjer. Finans Norge mener at norske banker har vist at de opptrer ansvarlig og at norske banker har soliditet til å tåle en mer utfordrende utvikling i norsk økonomi.
– Finansielt utsyn viser at lønnsomheten i bankene er god. Dette er førstelinjeforsvaret hvis tapene skulle øke. Finanstilsynet viser også at norske banker har god margin til kapitalkravene, og ren kjernekapitaldekning ligger betydelig over snittet i EU. Det viser at de norske bankene også har et solid andrelinjeforsvar mot tap, påpeker Olrud Moen.
Finanstilsynet har gjennomført en stresstest der norsk økonomi utsettes for et svært kraftig tilbakeslag med økt rentebelastning for både husholdninger og næringsliv. I dette scenariet øker bankenes tap på utlån til et nivå vi ikke har sett siden bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet. Dette reduserer bankenes rene kjernekapitaldekning, men i stresstesten er den likevel på det laveste nivået hele 12,1 prosent, mens uvektet kjernekapitaldekning faller til 4,9 prosent, godt over minstekravet på 3 prosent. En uvektet kjernekapitaldekning på nær 5 prosent er om lag på linje med den uvektede kjernekapitaldekningen svensker banker har per i dag.
– Et slikt scenario vil åpenbart påvirke norsk økonomi negativt, men de fleste låntakere tåler en markert renteoppgang. Bankene forsikrer seg om det når innvilger lån. Samtidig er vi trygge på at Norges Bank foretar gode avveininger i pengepolitikken som bidrar til en så stabil utvikling i norsk økonomi som mulig, sier Olrud Moen.
