Forbrukerne tror det verste er over?

Fortsatt viser Forventningsbarometeret at husholdningene vurderer norsk økonomi med pessimistiske øyne. 2. kvartalstallene viser at det er særlig vurderingen av hvordan landets økonomi har utviklet seg det siste året som trekker kraftig ned.

Forventningsbarometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem delindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Barometeret er et kvartalsvis samarbeide mellom Finans Norge og Kantar Public.

– Vi er preget av usikkerhet. Den økonomiske utviklingen i Norge påvirkes av geopolitikk, krig i Ukraina, inflasjonspress og renteøkning. Det er verdt å merke seg at det er andre kvartal på rad at en sammenlignbar indikator for hele EU viser noe mindre pessimisme enn for Norge. Det har vi ikke sett siden oljeprisfallet i 2016, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.

Det er strekk i laget. Brutt ned på ulike delindikatorer ser det ut til at de med lengst utdanning er mest pessimistiske. Vi finner igjen noe av det samme bildet når vi bryter ned på inntektsnivå. De mest pessimistiske finnes i den nest øverste kvartilen, det vi kan definere som middelklassen.

– Kombinasjonen av gjeldsbelastning og stigende priser treffer antagelig inntektsgruppen som ligger i midten hardest. Dette er et trekk som går igjen i hele Europa, og det er bekymringsfullt fordi denne gruppen er viktig for stabiliteten i økonomien, sier Olrud Moen.  

Over det verste?

Delindikatorene som viser husholdningenes vurdering av egen økonomi, viser en klar fremgang siden forrige måling. Forbrukerne vurderer utviklingen det siste året som klart mer positivt enn ved forrige kvartal, og forventningene til egen økonomi neste år gjør et byks opp. Fra en klar, historisk overvekt av pessimisme i forrige kvartal, stiger delindikatoren og viser at det nå er om lag like mange pessimistiske svar som optimistiske.

– Det ser ut til at forbrukerne med lavest og høyest inntekt vurderer situasjonen mest positiv, mens middelinntektsgruppen er noe mer negativ. Dette kan henge sammen med ulik gjeldsbelastning. Samtidig kan det være en indikasjon på at forbrukerne opplever kontroll på egen økonomi på tross av prisøkning og økte renter. Norges Bank antyder at vi nærmer oss en rentetopp, lønnsoppgjøret tegner til å bli om lag som prisveksten og arbeidsledigheten er fortsatt svært lav. Men det er vel verdt å huske at det er stor usikkerhet i den økonomiske utviklingen videre, sier Kari Olrud Moen.

Spare og forbruksmønsteret i endring

Når vi spør om hva husstanden vil bruke penger til dersom økonomien ble bedre, ser vi et ikke uventet og kraftig fall i viljen til å spare. Men reiselivsbransjen kan se lysere tider i møte. Det norske folks reiseønske har vist en stigende trend siden det historiske bunnpunktet i 3. kvartal 2020 frem til dagens nivå som ligger om lag på den langsiktige normalen. Når det gjelder forbruksvarer er det fall i delindikatoren «større anskaffelser». Den samme tendensen er det for en del typiske forbrukskategorier, når vi spør om hva ekstrapenger kan brukes til.

Små forskjeller over de politiske blokkene

Brutt ned på de to politiske blokkene, finner vi små forskjeller.

Målingen for 2. kvartal er i perioden 4. mai til 10.mai 2023.

For flere detaljer- se Forventningsbarometerets statistikkside