Finansmarkedsmeldingen for 2023 ble fremmet i statsråd fredag 21. april, og skal nå behandles av Stortinget før sommeren.
– Årets finansmarkedsmelding gir en god og grundig beskrivelse av en solid og lønnsom norsk finansbransje og av utviklingen i finansmarkedene. Gode analyser og diskusjoner rundt finansmarkedene og næringen er ekstra viktig i den tiden vi er inne i, sier administrerende direktør Kari Olrud Moen i Finans Norge.
Regjeringen gir en bred anerkjennelse til den viktige jobben finansnæringen gjør. Det pekes blant annet både på bidrag til finansiering av næringslivet, tiltak knyttet til digital inkludering og ikke minst til finansnæringen som en viktig pådriver til det grønne skiftet.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum uttaler i en pressemelding at vi står i en utfordrende tid «der vi tydeligere enn på lenge ser verdien av en stødig finanssektor som er der for folk og bedrifter. Folks penger er trygge i norske banker».
De årlige finansmarkedsmeldingene er viktige for å gi Stortinget en mulighet til å diskutere finansnæringens viktige rolle for resten av samfunnet og bidra til å gi regjeringen retning i finansmarkedspolitikken og regulering av finansnæringen.
– Finans Norge vil nå starte arbeidet med å gå nøye gjennom stortingsmeldingen, og komme med våre innspill til stortingets finanskomite, sier administrerende direktør Kari Olrud Moen i Finans Norge.
Likeverdige konkurransevilkår
I årets finansmarkedsmelding legger regjeringen vekt på betydningen av solide banker og likeverdige konkurransevilkår i det norske markedet. Finans Norge setter pris på at regjeringen i meldingen understreker at norske aktører bør være underlagt samme regelverk som tilsvarende foretak i EU, og at regjeringen deler næringens oppfatning av at for store avvik kan gi negative konsekvenser.
– Finans Norge har over lang tid vært opptatt av likeverdige konkurransevilkår mellom banker i Norge, og at dette er en viktig forutsetning for sunn konkurranse og finansiell stabilitet, sier Olrud Moen.
Sentral i digitaliseringen
Olrud Moen er godt fornøyd med at finansmarkedsmeldingen trekker finansnæringens avgjørende betydning for digitalisering og effektivisering av det norske samfunnet.
– Digitaliseringen av finansielle tjenester gir store bidrag til lavere kostnader, bredere tjenestetilbud og i mange markeder økt konkurranse, sier hun.
Finansminister Vedum viser i sin pressemelding til at «Regjeringen er opptatt av å legge til rette for digitalisering og utvikling, samtidig som en ivaretar forbrukerhensyn og hensyn til kriminalitetsforebygging, åpenhet og god konkurranse.»
– Det slutter vi oss fullt ut til, og vil komme med flere innspill til hvordan vi kan styrke disse områdene. Vi arbeider blant annet svært aktivt med finansiell inkludering, sier Olrud Moen.
Finans Norge er enig med regjeringen i betydningen av gode løsninger for å bidra til finansiell inkludering. Finansnæringen er rede til å ta sitt ansvar, noe eksempelvis bransjenormen som omtales i meldingen viser. I arbeidet med en eID til alle, ønsker finansnæringen og BankID å bidra positivt med løsninger til de grupper som i dag ikke får BankID. For de som ikke kan eller vil være digitale er det viktig at gode fullmaktsløsninger utvikles i samarbeid mellom finansnæringen og det offentlige.
Savner svindelforebygging
– Vi ser at svindel er et økende problem, og at vi må styrke samarbeidet mellom myndigheter, politi og finansnæring for å forebygge denne utviklingen, sier Olrud Moen.
Finans Norge savner en mer omfattende vurdering av det svindelforebyggende arbeidet.
Finansnæringen er en av de mest digitale næringene i Norge. Nettbank/mobilbank har gitt tilgang til enkle og trygge banktjenester for svært mange, og BankID har muliggjort digitalisering av både privat og offentlig sektor.
De siste årene har vi imidlertid sett at profesjonelle svindlere retter svært målrettede angrep mot norske bankkunder. Det er sofistikerte metoder som benyttes, og selv oppegående forbrukere har problemer med å gjennomskue en del av svindelscenarioene.
Samtidig er det også se siste årene blitt endringer i forbrukervernlovgivningen, som legger mer av ansvaret for forbrukernes økonomiske tap over på banken. Svindelen kan i realiteten dermed sees på som et bankran. Det er ofte internasjonale aktører som har forgreningen til grove kriminelle miljøer som står bak svindelen. Svindelen er derfor også et stort samfunnsproblem.
Disse utfordringene må løses i samarbeid mellom finansnæringen, politiet, andre private aktører og myndighetene.
Viktig rolle for bærekraftig finans
Finansnæringen er helt sentral for å få til den grønne omstillingen i Norge. Det er positivt at regjeringen i årets finansmarkedsmelding trekker frem finansnæringens rolle i omstillingen til en bærekraftig økonomi. Meldingen inneholder en omfattende og god omtale av regelverksutviklingen på dette området.
Finans Norge støtter regjeringens fokus på bærekraftsrapportering, og noterer oss blant annet at regjeringen legger opp til samtidig implementering av bærekraftrapporteringsdirektivet (CSRD) i Norge som i EU. Dette er noe vi har pekt på viktigheten av. Bærekraftsrapportering er viktig for å sikre finansmarkedet og andre interessenter tilgang til data for å vurdere klimarisiko. Vi synes også det er hyggelig og positivt at regjeringen har lagt merke til og anerkjenner arbeidet Finans Norge har gjort i samarbeid med WWF og Deloitte i å utvikle en veileder om naturrisiko i norsk finansnæring.
Gode bankbytteløsninger
Finans Norge er enig med regjeringen at enkle løsninger for bankbytte er viktig for en velfungerende konkurranse på markedet. Finansmarkedsmeldingen viser til tiltak som både er gjennomført av næringen, og som er på trappene, som forenkling av flytting av AvtaleGiro. Årets melding viser til ordninger knyttet til bankbytte i enkelte andre land. Bankbytte i Norge har blitt svært enkelt de siste årene som følge av den digitale utviklingen og konkrete tiltak næringen har gjennomført, og vi mener derfor det ikke er behov for ytterligere løsninger enn det som nå er rullet ut eller under utvikling.
Tidlig EØS-involvering
– Det er gledelig at regjeringen benytter anledningen i årets finansmarkedsmelding til å beskrive hvordan den jobber og bidrar inn i de forberedende prosessene av regelverksutviklingen i EU. I en tid med mer og mer harmonisert regelverk er tidlig påvirkning og bruk av de arenaer der Norge har møte- og talerett helt sentralt. Finans Norge setter stor pris på at vi nå ser resultatet av dette engasjementet i noen viktige saker, sier Olrud Moen.
Hun understreker at det er viktig at også Finanstilsynets bruker muligheten i sitt arbeid i de europeiske tilsynsmyndighetene, der møte og taleretten gir mulighet til å påvirke forslag til regelverk og retningslinjer.
Videre er det positivt at det er gjort framskritt i inkludering av rettsakter i EØS-avtalen. I meldingen presiseres at de rettsakter som ennå ikke er tatt inn i hovedsak er nye rettsakter, og at arbeidet med innlemmelse nå gjenspeiler takten i EUs regelverksutforming. Dette er gledelig. Finans Norge har imidlertid pekt på at det er noen innlemmelser som er forsinket, bl.a. er innlemmelsen av verdipapiriseringsforordningen viktig for næringen.
Register over reelle rettighetshavere
Regjeringen signaliserer at de vil gjøre en nærmere vurdering av register over reelle rettighetshavere, primært i lys av dommen fra EU-domstolen fra november 2022 vedrørende registerets innsynsrett for allmennheten. Det er viktig at regjeringen i denne forbindelse også ser på innretningen av registeret over reelle rettighetshavere slik at dette ivaretar de rapporteringspliktiges behov slik at det blir et sentralt verktøy i kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering.
