Dette er en kommentar fra Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge. Foto: CF-Wesenberg
Det finnes et datadelingsprosjekt i Norge som til nå har gitt 48,3 milliarder kroner i målbare gevinster for de neste 10 årene. Vinnerne er du, jeg, næringslivet og det offentlige. Du har neppe hørt om det, men dette er bare starten på hva som er mulig hvis regjeringen prioriterer millioner til utvikling for å høste milliarder.
I 2016 innledet Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og finansnæringen et samarbeid som fikk navnet Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP). Utgangspunktet var enkelt: aktørene hadde data som de andre aktørene jevnlig etterspurte. Disse dataene var digitale, men de ble delt helt eller delvis analogt. Ofte gikk man omveien om å skrive ut digitale data, for så å punche dem digitalt igjen i den andre enden.
Spørsmålet man stilte seg var enkelt: Kan vi dele disse dataene tryggere og mer effektivt?
Svaret var selvfølgelig ja! Men det ingen den gang ante var hvilket ekstremt innsparingspotensial som kunne utløses. Og det med svært beskjedne investeringer i forhold til gevinstene man nå høster.
I årene som har fulgt er samarbeidet blitt utvidet. Nå er Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, NAV, Politiet, Kartverket, Digitaliseringsdirektoratet og Finans Norge og alle banker og forsikringsselskap i Norge faste medlemmer. I tillegg er det gjennomført eller på trappene prosjekter der Domstolsadministrasjonen, Lånekassen, Statens Vegvesen, Eiendom Norge, Statens Sivilrettsforvaltning og Statistisk Sentralbyrå med.
Det unike med dette samarbeidet er at man har tenkt stort, og gjort det enkelt. Offentlige aktører og deler av norsk næringsliv har gått sammen om å lette arbeidsbyrden til hver og en av oss i møte med samfunnet. Vi utvikler nye, smarte verktøy for å dele data som kan gjenbrukes til nye formål.
En veldig viktig effekt av den måten vi nå deler data på, er at personvernet blir bedre og dataene deles sikrere. Papirer kan lett komme på avveie, erfaringsmessig blir det delt mye mer informasjon enn det som er nødvendig og en digital forespørsel blir logget. Dermed kan vi kontrollere kontrollørene.
Her er et lite knippe av prosjekter som har kommet ut av dette samarbeidet som bidrar til effektivisering, tryggere deling av data, enklere hverdag og enorme kostnadsbesparelser:
Legger til rette for at banker, med lånsøkers samtykke, kan innhente informasjon digitalt fra Skatteetaten om lånsøkers inntekt og formue/gjeld. Før måtte lånesøker selv finne frem dette og sende papirutskrifter/pdf til banken.
Effektivisere hverdagen for aktørene gjennom maskinell løsning for oppslag og kontroll av hvem som kan forplikte et foretak. Redusere behov for manuelle oppslag og validering av signatur/prokura (en tjeneste fra Brønnøysundregistrene).
Øke folks bevissthet om egen totaløkonomi gjennom å vise saldo fra Lånekassen i nettbanken. Dette setter folk i stand til å planlegge egen økonomi bedre, og redusere tilfeller av ubehagelige overraskelser og eventuelle mislighold.
Dele informasjon fra NAV om at det er fattet et uførevedtak og/eller vedtak om arbeidsavklaringspenger, med forsikringsselskaper, basert på digitalt samtykke fra den enkelte bruker. Dette bidrar til at behandlingstiden for søknader om ytelser kuttes dramatisk, samtidig som personvernet (sensitive helseopplysninger) styrkes.
Skape en digitalisert prosess som sikrer at offentlige myndigheter kun henvender seg til relevante finansforetak hvor en konkret person eller virksomhet har eller har hatt et kundeforhold.
Gi bankene løpende varsler om konkurser digitalt (pushvarsel) slik at bankkonti kan stenges automatisk. Gi bostyrer oversikt over boets bankforbindelser, saldo og transaksjoner via bosiden. Før måtte bobestyrer i teorien kontakte 130 banker for å finne ut hvor et selskap hadde kontoforhold.
Legge til rette for utveksling av informasjon og erfaringer om risiko knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering.
Standardisere og digitalisere informasjonsutvekslingen mellom banker (garantistene) og Statens vegvesen i forbindelse med søknader om transportløyver.
Digitalisere hele boligkjøpsprosessen og all dialog som går mellom bank, megler og Statens Kartverk i forbindelse med en bolighandel. Til og med tinglysningen går digitalt.
Det jobbes for tiden med flere prosjekter som snart er klare til å bli lansert. Blant annet ønsker man å forenkle behandling av et dødsbo til «alt på én nettside – automatisk». I dag betyr behandling av den avdødes bo usedvanlig mye arbeid for de etterlatte med innhenting av informasjon fra, og kontakt med, mange ulike instanser. Og det må man gjøre i en periode der man heller vil konsentrere seg om de menneskelige sidene, ikke de byråkratiske.
Snart vil det også være mulig å starte et selskap i nettbanken, og det jobbes med at det skal bli mye enklere for Skatt, NAV og Politiet å innhente informasjon i forbindelse med etterforskning av kriminalitet.
DSOP-samarbeidet jobber også aktivt med å se på om digitale komponenter man har utviklet kan merbrukes og gjenbrukes for større deler av det private næringslivet, ikke bare mellom finansnæringen og de medvirkende offentlige instansene. Potensialet for innsparing er nesten eventyrlig, Norge kan beholde sitt digitale forsprang og vi kan bruke ressursene på produktiv og ny verdiskapning fremfor utdaterte datadelingsmetoder.
Det er særlig to utfordringer som begrenser hva som er mulig å få til. Den ene handler om at lovverket ikke alltid er tilpasset en digital tidsalder og dermed begrenser effektiv utnyttelse av data (og nei, ingen ønsker å utfordre personvernet). De regulatoriske begrensningene handler ofte om metode for deling, ikke hva som deles. Den andre store utfordringen er økonomi selv om investeringene er små i forhold til målbare gevinster.
At investeringsviljen i privat sektor er til stede, er en no-brainer. Selvfølgelig ønsker næringslivet å investere noen millioner i utvikling av datakomponenter og såkalte api-er for datadeling mellom seg og resten av samfunnet hvis effektiviseringsgevinstene åpenbart er det mangedoblede.
Utfordringen er at man ofte i offentlige budsjetter kjemper om knappe ressurser, og da kan kuttene ramme investeringer til nettopp slik utvikling vi her snakker om. Vi ser allerede en tendens til det i det siste statsbudsjettet. Oppfordringen til regjeringen er derfor klar: sett dere inn hva DSOP-programmet har fått til, se på regnestykkene og invester noen millioner for å høste milliarder.
Aktivitetsrapport 2022 for samarbeidet på Bits.no
Dette må vi gjøre mer av!
