Sist søndag (19. mars) ble det klart at UBS slår seg sammen med Credit Suisse i en transaksjon hvor bankens aksjonærer får oppgjør i UBS aksjer. Samtidig ble det gitt myndighetsgarantier for tap på bestemte eiendeler som UBS overtar og betydelig likviditetsstøtte til bankene i forbindelse med overtakelsen. Den ekstraordinære støtten fra myndighetene ledet til en beslutning om full nedskriving av fondsobligasjonene («AT1») utstedt av Credit Suisse til tross for at aksjonærene oppnår noe verdi for sine aksjer. Det skapte usikkerhet i markedene knyttet til prioritetsrekkefølgen for bankenes markedsfinansiering ettersom man etter finanskrisen i 2007/08 har arbeidet mye med å få på plass et felles krisehåndteringsregelverk hvor en større del av bankenes utstedte obligasjoner skal være tapsabsorberende og egenkapitalen skal ta tap foran fondsobligasjonene.
De tre viktige myndighetsinstitusjonene for banksektoren i Europa (SRB, EBA og ECB) ga i en fellesuttalelse støtte til måten sveitsiske myndigheter raskt fikk avklart situasjonen med Credit Suisse. I stedet for at Credit Suisse skulle håndteres under rammene av et krisehåndteringsregelverk som en globalt systemviktig bank, valgte man en rask fusjonsløsning med en annen bank.
- Finans Norge vil peke på at det var svært viktig at de tre EU-institusjonene samtidig understreket hvordan investorer og kreditorer skal ta tap under EUs krisehåndteringsregelverk, der fondsobligasjonene først vil komme i betraktning etter at egenkapitalen er tapt, noe som også gjelder i Norge. Uttalelsene bidro til å dempe usikkerheten i finansmarkedet, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.
SRB, EBA og ECB slo også fast at den europeiske banksektoren er motstandskraftig med en robust mengde kapital og likviditet. Det samme har Finanstilsynet slått fast når det gjelder norske banker.
- Det er urolige tider geopolitisk og i finansmarkedene, og effektene av renteøkningene vil gradvis slå inn realøkonomien og dempe inflasjonspresset. Finans Norge følger utviklingen nøye og vi må påregne at det tidvis kan oppstå uro rundt enkeltbanker som vil kunne sette sitt preg på markedssentimentet, myndigheter og media også fremover, avslutter Kari Olrud Moen.
