EU jobber i disse dager med å revidere sitt bygningsenergidirektiv (2010/31/EU) fra 2010. Bygningsenergidirektivet omhandler blant annet energiforbruket til bygg, og EU ønsker å sette nye krav til energieffektivitet i nye og eksisterende bygg i Europa.
Dette er en del av arbeidet med tiltakspakken «Fit for 55» og ambisjonen om at bygningsmassen i EU skal være nullutslipp innen 2050. Det reviderte direktivet inneholder blant annet forslag for å øke tempoet i oppgradering av eksisterende bygningsmasse og forbedre informasjonen tilgjengelig om energibruk i bygg.
EU-institusjonene vil før sommeren gå i gang med såkalte «trilogforhandlinger» om det reviderte direktivet. EU-parlamentet og Rådet har vedtatt sine respektive forhandlingsposisjoner basert på EU-kommisjonens opprinnelige forslag og det skal nå forhandles om hva det endelige direktivet blir.
I EU-parlamentets vedtatte forhandlingsposisjon er det blant annet satt krav til energimerke for både eksisterende og nye bygg, med tilhørende tidsfrister. Disse er mer ambisiøse enn både EU-kommisjonens forslag og Rådets forhandlingsposisjon. I og med at dette direktivet ikke er vedtatt, og at EU knytter ulike offentlige finansieringsmekanismer inn i dette arbeidet som vi ikke kjenner utfallet av, er det alt for tidlig å si noe om konsekvensene for forbrukere og banker.
– EU-institusjonene vil forhandle om behovet for og opprettelsen av offentlige finansieringsmekanismer som skal bidra til at oppgradering og rehabilitering kan gjennomføres, uavhengig av økonomi for husholdningene. Dette er viktig for å unngå sosiale forskjeller, og myndighetene bør allerede nå starte arbeidet med å se på tilsvarende løsninger i Norge, sier direktør for bærekraft i Finans Norge, Agathe Schjetlein.
Det er for tidlig å si om og eventuelt hvordan det reviderte direktivet vil innføres i Norge. I 2018 reviderte EU det opprinnelige bygningsenergidirektivet fra 2010, men denne revideringen er ennå ikke gjennomført i norsk rett.
