Jobbskaperbarometeret med jobbskapertallet er en kvartalsrapport fra Finans Norge som viser hvordan Norge ligger an i målet om å skape 1 million nye jobber innen 2050. Foto: pikselstock / Adobe Stock
Finans Norges jobbskapertall for fjerde kvartal 2022 viser at det har blitt 69 200 flere sysselsatte de siste 12 månedene, en merkbar nedgang fra forrige måling. Derimot har andelen av jobbskaping i privat sektor aldri vært høyere.
For å opprettholde velferdsnivået må Norge øke antallet arbeidsplasser med om lag 25 000 hvert år fram til 2050, og Finans Norges jobbskapertall skal måle hvordan vi over tid ligger an i forhold til dette måltallet basert på statistikk fra SSB.
Jobbskapertallet for 4. kvartal 2022 viser at vi ligger langt foran denne målsatte banen, men at veksten har betydelig avtatt sammenlignet med forrige måling på 100 900 flere sysselsatte.
Norge hadde 69 200 flere sysselsatte enn samme tid i fjor. Veksten i fjerde kvartal har i hovedsak kommet i privat sektor. Av de 69 200 sysselsatte, er 92 prosent av disse i privat sektor – den høyeste andelen målt hittil.
– Ved forrige kvartal så vi en begynnende oppbremsing som følge av rentehevinger, økte kostnader og økende pessimisme blant forbrukere og bedriftene. Tallene for fjerde kvartal forsterker dette bildet ytterligere, sier administrerende direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer.
– Derimot er det fortsatt press i arbeidsmarkedet og høy sysselsetting, ikke minst i privat sektor. Men det er vanskelig å spå hvor sterk sysselsettingsveksten blir den kommende tiden, legger han til.
Jobbskaperveksten har kommet i alle næringer og regioner, men også her er veksten avtagende.
Jobbskaperveksten er nå jevnere fordelt mellom næringene, sammenlignet med foregående kvartaler. Størst vekst de siste 12 månedene er innen tjenesteyting, særlig innenfor overnatting og servering. Det ser derimot ut at veksten har stabilisert seg etter flere kvartaler med sterk vekst etter nedgang under pandemien.
Det har vært positiv vekst i antall jobber i alle regioner, men veksten har vært størst i de mest folkerike regionene.
Det er mange ulike målinger som nå viser at veien videre er usikker. Årets første måling av Finans Norges Forventningsbarometeret viser fortsatt historisk lav økonomisk fremtidstro blant forbrukere, men vi ser en utflating fra forrige kvartal. I tillegg viser NHOs medlemsundersøkelse i februar en svak bedring i markedssituasjonen blant medlemsbedriftene og fremtidsutsiktene er også mindre mørke. Men fortsatt er det et flertall pessimister, og en del bedrifter planlegger permitteringer. Norges Banks forventningsundersøkelse viser at bedriftsledere forventer en bedret lønnsomhet og flere ansettelser fremover.
Samtidig viser tall fra SSB at det har vært rekordhøy etterspørsel etter arbeidskraft i 2022, bare i fjerde kvartal var det 114 500 ledige stillinger. Med over 100 000 ledige stillinger i alle årets kvartal har etterspørselen etter arbeidskraft vært unormalt høy hele året, noe som kan tyde på at virksomhetenes kompetansebehov ikke samsvarer med kompetanse tilgjengelig hos arbeidssøkere.
Måltallet er basert på følgende regnestykke med NHO og SSB som kilder. Det består av to deler:
Disse beregningene, både våre og NPM17s, ble basert på SSBs befolkningsfremskrivninger fra 2016. Deretter kom det nye, med betydelig lavere innvandring og dermed befolkningsvekst. Det ga lavere tall i "referansebanen" som i dag er nærmere 600 000 nye jobber netto innen 2050. Hvorav om lag halvparten skyldes befolkningsvekst, resten inndekning. Grovt sett blir det 20 000 årlig, fordelt med 2 av 3 i privat sektor.
Samtidig vil en eldre befolkning (færre innvandrere), vil gi et større inndekningsbehov pga aldring. Dette er komplekst å beregne. Derfor bruker vi fortsatt regnestykkene basert på NPM17 i vår referansebane som tilsier 25 000 nye jobber hvert år. Hovedformålet med jobbskapertallet er å se på trender: Evner Norge å skape flere og lønnsomme arbeidsplasser over tid.
