I en evaluering av gjeldende utlånsforskrift har Finansdepartementet besluttet å videreføre dagens krav, med enkelte lettelser. – Evalueringen av utlånsforskriften med lettelser viser at departementet har vært lyttende til flere av finansnæringens innspill, en klok og riktig vurdering tilpasset dagens situasjon i norsk økonomi, sier Erik Johansen i Finans Norge.
Dagens utlånsforskrift er midlertidig, og gjelder frem til desember 2024. I en evaluering av forskriften høsten 2022 foreslo Finanstilsynet en rekke innstramminger i forskriften, blant annet redusert maksimal gjeldsgrad og redusert fleksibilitetskvote.
– Premissene for utlånsforskriften er nå endret. Økte renter og levekostnader vil dempe både prisutviklingen i boligmarkedet og låneetterspørselen, mens den nye finansavtaleloven vil motvirke for store låneopptak i sårbare husholdninger. Det er en fornuftig vurdering å lempe på kravet til betjeningsevne og i tillegg oppheve kravet til belåningsgrad for lån med pant i sekundærbolig i Oslo, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Med en videreføring av en myndighetsoverstyring av bankenes utlånspraksis, mener Finans Norge at Finansdepartementet må utvikle klare og objektive kriterier for en opphevelse av forskriften, slik at ansvaret for utlånspraksis fullt ut kan bli tilbakeført til bankene.
– Bankene bærer det fulle ansvaret for egen virksomhet. Motstykket til dette må være at ansvaret for kredittvurderinger og utlånspraksis fullt ut tilhører bankene. Nye krisehåndteringsregler bidrar til at utlånsforskriften har en svakere begrunnelse og legitimitet enn ved innføringen av reguleringen i 2015, sier Johansen.
Utlånsforskriften utvides til å omfatte også lån med pant i annet enn boliger, som eksempel lån med pant i kjøretøy.
– Gitt en slik utvidelse er det positivt at det fastsettes en fleksibilitetskvote på 10 prosent, og at løpetiden på slike lån ikke blir forskriftsregulert, sier Johansen.
Bankene skal etter dagens forskrift ta høyde for en renteøkning på minst 5 prosentpoeng når de vurderer kundens betjeningsevne. Dette kravet endres slik at bankene fra 1. januar 2023 kan legge til grunn en renteøkning på minst 3 prosentpoeng. Bankene skal uansett legge til grunn enn rente på minst 7 prosent når de vurderer betjeningsevnen.
Det særskilte kravet til maksimal belåningsgrad på 60 prosent for nedbetalingslån med pant i sekundærbolig i Oslo, oppheves. Fra 1. januar 2023 vil det generelle kravet om maksimalt 85 prosent belåningsgrad også gjelde for slike lån. Bakgrunnen for endringen er at kravet trolig har hatt liten effekt, og kan hatt noen utilsiktede konsekvenser.
Fra 1. juli 2023 vil også lån med annet pant enn bolig, som bil- og båtlån, være omfattet av forskriftens generelle krav til gjeldsgrad og betjeningsevne. Fleksibilitetskvoten for slike lån vil være 10 prosent.
Forskriftens regler om boliglån gjelder i dag også for lån til enkeltpersonforetak. Bestemmelsene om belåningsgrad gjelder også for lån til juridiske personer (selskaper).
Fra 1. januar 2023 vil alle reglene i forskriften gjelde kun for lån til forbrukere. Det vil sikre at forskriften ikke utilsiktet er til hinder for næringsvirksomhet, og gjøre regelverket enklere å praktisere for banker og finansieringsforetak.
For å legge til rette for bankbytte, åpner dagens forskrift for at et lån som ikke oppfyller alle kriteriene i forskriften på visse vilkår kan refinansieres uten at bankene må benytte fleksibilitetskvoten. Et av vilkårene er at det nye lånet må ha pant i samme bolig.
Fra 1. januar 2023 åpner forskriften for at et boliglån også kan erstattes med et lån med pant i annen bolig, gitt at øvrige vilkår for refinansiering er oppfylt og at belåningsgraden på det nye lånet ikke er høyere enn det eksisterende lånet. Formålet med endringen er at forskriften ikke skal være til hinder for at låntakere som ikke oppfyller alle kravene i forskriften kan flytte til en rimeligere bolig og redusere sin gjeldsbelastning.
Bestemmelsen om restrukturering som ble innført 1. januar 2021, har blitt benyttet i svært liten grad, og tas derfor ut av forskriften. Bankene vil fortsatt kunne innvilge lån til kunder som har behov for å restrukturere gjeld, men som ikke oppfyller alle kravene i forskriften, gjennom å benytte fleksibilitetskvotene.
Fra 1. januar 2023 kan bankene ikke lenger ta med innestående midler på BSU-konto når de beregner gjeldsgrad og belåningsgrad. Bakgrunnen for endringen er at det ikke lenger gis skattefradrag for BSU-sparing etter boligkjøp.
Fleksibilitetskvoten for lån med pant i bolig i Oslo er 8 prosent. Uavhengig av utlånsvolum kan banker hvert kvartal innvilge inntil 10 millioner kroner i lån i Oslo som ikke oppfyller alle krav i forskriften. Formålet med den alternative kvoten er at også banker med begrenset utlån i Oslo skal ha mulighet til å utvise fleksibilitet til kunder i Oslo som ikke oppfyller alle kravene i forskriften.
Den generelle kvoten på 8 prosent i Oslo videreføres på dagens nivå, mens den alternative kvoten for små banker økes fra 1. januar 2023 til 15 millioner kroner.
Les mer om utlånsforskriften på regjeringen.no
