Låneformidling går ut på å knytte sammen og legge til rette for at låntaker og långiver kan inngå en låneavtale. Låneformidleren er ikke i seg selv part i låneavtalen.
Det nye forslaget fra finansdepartementet, som kom 14. oktober i år, bygger på et forslag fra Finanstilsynet tidligere i år. Finanstilsynets forslag til regler er igjen en gjennomføring av de offentligrettslige delene av EUs boliglånsdirektiv.
Gjelder ikke for bankene
Det nye forslaget til lov om låneformidling gjelder for virksomhet som bedriver ervervsmessig formidling av lån. Ervervsmessig formidling betyr at låneformidlingen må skje mot godtgjørelse, enten i form av penger eller annen form for økonomisk fordel. Banker er unntatt fra loven fordi disse allerede er underlagt tilsyn og et konsesjonsregime.
Låneformidlere får konsesjonsplikt
Som låneformidlere, med noen få unntak, vil både finansagenter og finansmeglerforetak som retter virksomheten mot forbrukere, uavhengig av om formidlingen gjelder boliglån, forbrukslån, billån eller andre lånetyper, omfattes av konsesjonsplikt.
I tillegg foreslås det konsesjonsplikt til foretak som driver ervervsmessig (dvs mot betaling) rådgivning om lån til forbrukere.
Det er noe uklart om folkefinansieringsplattformer som formidler lån til forbrukere er omfattet av konsesjonsplikten og dette er heller ikke uttrykkelig diskutert i Finansdepartementets lovforslag. Det vil etter vårt syn bero på en tolkning av hvorvidt plattformen driver «låneformidlingsvirksomhet rettet mot forbrukere».
Forbud mot låneformidlingsforetaket adgang til bruk av underagenter videreføres.
Unntak for konsesjonsplikten
Finansagentforetak, som kun er agent for et finansforetak (les: bank) er unntatt konsesjonsplikt, men må registreres i Finanstilsynets virksomhetsregister. Det samme gjelder foretak i detaljhandelen som tilbyr låneformidling som en tilleggstjeneste, typisk butikker og forhandlere av bil, elektronikk og møbler.
Foretaket plikter ellers å oppfylle krav til styre, ledelse, ansatte, ansvarsforsikring og virksomhetsutøvelse.