Både Riksrevisjonens rapport om klimatilpasning og Gjerdrumutvalgets NOU: På trygg grunn, peker på et stort behov for å øke forebygging av klima- og naturrelaterte skader.
I NOU-en står det at «Utvalget anbefaler at NVEs samlede bevilgning til sikring av eksisterende bebyggelse mot naturfare økes til 1,5 mrd. kroner årlig, fra dagens bevilgning på i underkant av 300 mill. kroner årlig».
Forebygging gir sparte kostnader
Økt bevilgning til NVE behøver ikke å stå i kontrast til et stramt budsjett. Forebygging gir sparte kostnader i fremtiden, og en rapport av Menon Economics og NGI viser at man kan spare opptil seks kroner per investerte krone i forebygging. Forebygging er altså god samfunnsøkonomi.
I regjeringens forslag til statsbudsjett er imidlertid NVEs bevilgning til forebyggende tiltak mot flom og skred uendret (post 22, 25, 60 og 72).
– Å nedprioritere forebygging av klima- og naturskader blir som å stikke hodet i sanden. Reparasjoner etter slike skader er ofte mye dyrere enn å forebygge i forkant, sier direktør for skadeforsikring Hege Hodnesdal i Finans Norge.
På tide med en opptrappingsplan
NVE har tidligere anslått et etterslep på nødvendige tiltak på over 4 milliarder kroner, og viser i sin oversikt at det vil koste 85 milliarder kroner å sikre eksisterende bebyggelse mot flom, kvikkleireskred og erosjon. Det anslås at hele 210 000 bygninger har et sikringsbehov.
– Etterslepet på sikring av bebyggelse mot flom og skred er stort. Det er på tide med en opptrappingsplan, som viser at regjeringen tar faren for vær- og naturskader på alvor, sier Hodnesdal.