Positiv pensjonsutredning – må følges opp
Finans Norge er enige med Pensjonsutvalget i at pensjonsreformen har virket etter hensikten, og støtter de tiltakene Pensjonsutvalgets flertall har foreslått.
Finans Norge er enige med Pensjonsutvalget i at pensjonsreformen har virket etter hensikten, og støtter de tiltakene Pensjonsutvalgets flertall har foreslått.
De ulike delene av pensjonssystemet henger imidlertid tett sammen. Når folketrygden endres, er det også behov for å se nærmere på konsekvenser for tjenestepensjonsordningene og egen pensjonssparing. Finans Norge mener Pensjonsutvalgets utredning må følges opp raskt av en ny utredning som vurderer nødvendige tilpasninger i regelverket for privat tjenestepensjon og egen pensjonssparing.
Finans Norge sendte 21. oktober 2022 sitt høringssvar om Pensjonsutvalgets utredning «Et forbedret pensjonssystem». Pensjonsutvalget har vært ledet av Kristin Skogen Lund. Utvalget konkluderer med at pensjonsreformen har vært nødvendig og styrker den økonomiske bærekraften i pensjonssystemet.
– Finans Norge er enige i at pensjonsreformen som ble innført i 2011 har virket etter hensikten. Det er viktig at sentrale mekanismer som levealdersjustering, alleårsregelen og faste mekanismer for regulering av pensjoner i folketrygden videreføres. Disse mekanismene er også gjennomgående i regelverket for tjenestepensjoner. Stabilitet rundt regelverket bidrar til forutsigbarhet og tillit til pensjonssystemet over tid, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for livsforsikring og pensjon i Finans Norge.
Utvalget foreslår likevel noen justeringer i regelverket for folketrygden, av hensyn til også å ivareta den sosiale bærekraften og for å sikre en bred oppslutning om pensjonssystemet i befolkningen og politisk over tid.
– Det er viktig at pensjonssystemet stimulerer til arbeidslinjen og er økonomisk bærekraftig. Samtidig er det også viktig at pensjonssystemet er sosialt bærekraftig. Selv om tiltakene som er foreslått av utvalget for å styrke den sosiale bærekraften isolert sett går noe utover den økonomiske bærekraften, er de etter vårt syn riktige og godt begrunnet. Vi støtter derfor de tiltakene Pensjonsutvalgets flertall har foreslått, sier Kierulf Prytz.
Pensjonssystemet består av de tre pilarene: folketrygd, tjenestepensjon og egen pensjonssparing, og de ulike delene i systemet henger tett sammen. Når folketrygden endres er det også behov for å se nærmere på konsekvenser for aldersgrensene i tjenestepensjonsordningene, knyttet til alders- og uførepensjon, samt at regelverket for utbetalingstid bør vurderes. Det bør også vurderes tiltak som stimulerer til økt egen pensjonssparing for de som har behov for det. Mange arbeidstakere vil i tiden fremover ha et økt behov for selv å spare til pensjonisttilværelsen.
- Finans Norge mener Pensjonsutvalgets utredning må følges opp raskt av en ny utredning som vurderer nødvendige tilpasninger i regelverket for privat tjenestepensjon og egen pensjonssparing, sier Kierulf Prytz.
Finans Norge viser i vårt høringssvar til at vi i mange år har påpekt at regelverket for fripoliser må endres. Fra 1. januar 2022 ble det innført et mer hensiktsmessig regelverk for forvaltning av kommunale tjenestepensjonsordninger. Finans Norge ønsker at de samme regelendringene innføres for fripoliser (og private ytelsesordninger).
– Det er kort tid siden regelverket med samlet bufferfond ble innført for kommunale tjenestepensjonsordninger. Men pensjonsleverandørene har allerede hatt positive erfaringer med disse regelendringene, som har gitt en mer fleksibel forvaltning. Vi ber derfor i vårt høringssvar myndighetene raskt om å innføre tilsvarende regelendringer for fripoliser, sier Kierulf Prytz.