Kloke vurderinger om videreføring av bankenes kapitalkrav
Finansdepartementet. Foto: Finans Norge.
Finansdepartementet har i dag besluttet å utsette innføring av økt systemrisikobufferkrav for standardmetodebanker til utgangen av 2023.
Finansdepartementet. Foto: Finans Norge.
Finansdepartementet har i dag besluttet å utsette innføring av økt systemrisikobufferkrav for standardmetodebanker til utgangen av 2023.
Videre er forslaget om å øke risikovekter for IRB-bankenes bolig- og næringseiendomslån ikke fulgt opp. En klok konklusjon fra Finansdepartementet i en utfordrende sak, mener Finans Norge. Finansdepartementet har i dag besluttet å utsette innføring av økt systemrisikobufferkrav for standardmetodebanker til utgangen av 2023. Videre er forslaget om å øke risikovekter for IRB-bankenes bolig- og næringseiendomslån ikke fulgt opp. En klok konklusjon fra Finansdepartementet i en utfordrende sak, mener Finans Norge. Det er besluttet at systemrisikobufferkravet holdes uendret på 4,5 prosent, og at for mindre og mellomstore banker, som anvender standardmetoden, utsettes kravet med ytterligere ett år, slik at det gjelder fra utgangen av 2023. Departementet har også besluttet at risikovektgulvene for IRB-bankenes bolig- og næringseiendomslån videreføres på dagens nivå. Samtidig viser Finansdepartementet til at Finanstilsynet har vurdert risikovektingen av bolig- og næringseiendomslån i standardmetoden, og departementet har konkludert med at det ikke bør gjøres endringer, men vil sende Finanstilsynets vurderinger på høring.
– Finans Norge har argumentert for at økningen i systemrisikobufferen burde ha blitt utsatt til utgangen av 2025, men en utsettelse på ett år er et skritt i riktig retning, men det forutsetter også at Finanstilsynet gjør tilpasninger av disse bankenes pilar 2-kapitalkrav, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
I november 2022 foreslo Finanstilsynet vesentlige kapitalkravskjerpelser i form av økte IRB-risikovektgulv for bolig- og næringseiendomslån. Finans Norge har anført i tråd med Norges Bank at i lys av bankenes betydelige tapståleevne og summen av de krav de er pålagt, er det ikke behov for slike skjerpelser.
– Det er positivt at dagens gulvkrav videreføres for risikovekting av bolig- og næringseiendomslån for de bankene som anvender IRB-metoden. Dette innebærer at det i hovedsak fortsatt vil være risikosensitive krav som vil utgjøre den reelle restriksjonen, sier Johansen.
Finans Norge vil nå følge opp høringen av Finanstilsynets vurderinger av kravene til risikovekting av eiendomslån for de mindre og mellomstore bankene som benytter standardmetoden for å beregne kapitalkrav.