Bankenes kapitalnivå er nå høyt nok til å tåle kraftige tilbakeslag i norsk økonomi, og det er ikke grunnlag for ytterligere kapitalkravsskjerpelser. Dette fremhever Finans Norge i et høringssvar sendt til Finansdepartementet i dag.
Høringen omhandler Finanstilsynets forslag om å øke risikovektgulvene for bolig- og næringseiendomslån, for de større bankene som anvender IRB-metoden for å beregne kapitalkrav. Forslaget innebærer vesentlige økninger i disse bankenes kapitalkrav.
− Finanstilsynets forslag er ikke godt begrunnet. Vi deler Norges Banks syn om at det ikke har funnet sted vesentlige endringer i de sentrale risikofaktorene siden dagens risikovektgulv ble fastsatt for om lag to år siden. Norges Bank ser heller ikke behov for de skjerpelsene som Finanstilsynet nå har foreslått, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Eiendomsprisene har i høst gått ned, det er utsikter til ytterligere nedgang og husholdningens gjeldsbelastning har avtatt. Dette reduserer de sårbarhetene som gjeldende gulvkrav var ment å dekke, presiserer Finans Norge i høringssvaret.
Det er dessuten svært uheldig at forslag om slike skjerpelser fremlegges kort tid før de foreslås å tre i kraft. Bankene må i så fall brått foreta store tilpasninger på veldig kort tid. Dette kan blant annet vesentlig redusere utlånskapasiteten overfor norsk næringsliv, og forsterke det pågående og negative omslaget i norsk økonomi.
Et annet viktig moment er at økte risikovektgulv vil svekke sammenhengen mellom kapitalkrav og faktisk risiko, og høye gulvkrav er til hinder for god risikostyring. Dette kan over tid øke risikoen i det finansielle systemet.
− Flere analyser viser nå at dagens kapitalnivå i norske banker er høyt nok til at de tåler betydelige tap, og Norges Bank fremhever at det norske finansielle systemet er godt rustet til å møte de risikoene vi står overfor. Det er derfor verken grunnlag eller behov for ytterligere og kraftige skjerpelser, sier Johansen.
