Finansnæringen er en sentral aktør i beredskapsarbeidet rundt betalingsformidling, cybersikkerhet og naturskader. Derfor har Finans Norge sendt inn et innspill til beredskapskommisjonen, hvor vi blant annet påpeker viktigheten av godt samarbeid mellom finansnæringen og offentlige etater.
Det er særlig tre områder Finans Norge vil trekke fram som relevant for totalberedskapskommisjonen:
- Betalingssystemer som en kritisk infrastruktur
- Cybersikkerhet
- Naturskader
Betalingssystemer som kritisk infrastruktur
Den finansielle infrastrukturen består av betalingssystemet og verdipapiroppgjørssystemet, samt verdipapirregisteret, markedsplasser og sentrale motparter. Betalingssystemet omfatter interbanksystemer og systemer for betalingstjenester for overføring av midler, med formelle og standardiserte ordninger og felles regler for behandling, avregning eller oppgjør av betalingstransaksjoner.
Den finansielle infrastrukturen i Norge vurderes årlig av Finanstilsynet gjennom sin ROS-analyse og blir betegnet som robust. Samtidig er trusselbildet i stadig endring. De sentrale foretakene i den norske finansielle infrastrukturen har gjennomgående gode beredskapsplaner. I 2021 var det heller ingen IKT-hendelser med konsekvenser for finansiell stabilitet. Så langt har ikke digital kriminalitet rettet mot foretak i den norske finanssektoren ført til alvorlige hendelser.
Cybersikkerhet og forebyggende arbeid mot hvitvasking og terrorfinansiering
Finansiell infrastruktur er gjennomregulert, og et viktig utviklingstrekk fra regulator er at man ønsker at næringen skal åpne for stadig flere tredjepartsaktører (PSD2, PSD3, Open finance). Samtidig går utviklingen i retning av stadig raskere effektuering av særlig betalingsløsninger (straksbetalinger). Gitt en slik utvikling, er det avgjørende viktig at regulator veier hensynet til cybersikkerhet høyt opp mot andre og viktige hensyn, som for eksempel å tilrettelegge for effektiv konkurranse.
Naturskader og forebygging
Naturskader påfører samfunnet svært store utgifter, og klimaendringer gjør at det kan forventes en økning i antall skader. Målrettet skadeforebygging vil i noen grad kunne motvirke en slik økning. Dette arbeidet vil også være nyttig i et beredskapsperspektiv.
Et eksempel på viktig samhandling, er Finans Norges samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Målet er å dele data og kunnskap om klima- og naturskader, slik at særlig kommunene kan bruke informasjonen i sitt forebyggende arbeid med klimarisiko og naturskader.