Barne- og likestillingsdepartementet melder i årets statsbudsjett at de skal vurdere å utvide gjeldsregistrene med informasjon om flere typer gjeld. Gjeldsregistrene er et svært viktig hjelpemiddel for bankene når de skal gjøre sine kredittvurderinger, sier Gry Nergård i Finans Norge.
– Jo bedre informasjon banken har om lånesøkers gjeldssituasjon, jo lettere er det å gjøre gode kredittvurderinger. Sammen med utlånsforskriften har gjeldsregistrene bidratt til en nedgang i forbrukslån på 25 milliarder kr over en treårsperiode. Det betyr at færre får lån som de ikke greier å håndtere, forklarer Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør, Finans Norge.
Finans Norge støtter derfor forslaget som nå har vært på høring om å endre forskriften til gjeldsinformasjonsloven som gjør det mulig å utvide gjelsregistrene til å omfatte pantesikrede lån. Vi mener samtidig det er nødvendig at departementet vurderer ytterligere forbedringer av gjeldsregistrene gjennom å gjøre endringer i gjeldsinformasjonsloven, og er fornøyde med at dette skal prioriteres i 2023.
Finans Norge mener også det er viktig å få på plass en bedre gjeldsordningslov, som også står på departementets prioriteringsliste. Like viktig er det imidlertid med god rådgivning før den personlige økonomien blir så vanskelig at man har behov for gjeldsordning.
I fjor innledet Finans Norge og NAV et samarbeid for å synliggjøre at både bankene og NAV kan bistå med råd som kan hjelpe folk som får/er i ferd med å få økonomiske problemer. Vår felles oppfordring er at disse personene søker råd i tide. Dette er ytterligere aktualisert nå når mange husholdninger opplever økte kostnader. Vår erfaring er at det er lettere å komme frem til gode løsninger med kreditorene og forhindre at gjelden eskalerer.
Finans Norge har opprettet en egen side som viser hvilke virkemidler bankene har for å kunne hjelpe sine kunder. Fra disse sidene kan man gå videre til NAVs økonomi- og gjeldsrådgivningsportal, og NAV har direkte lenker til finansnorge.no.
– I dagens situasjon mener Finans Norge det er viktig å styrke gjeldsrådgivningsapparatet i NAV, og det er derfor bra at Arbeids- og inkluderingsdepartementet ønsker oppdatert kunnskap om tilgjengeligheten og kvaliteten på den økonomiske rådgivningen i NAV-kontorene, sier Nergård.
Finans Norge har tidligere spilt inn behov for å styrke Forbrukertilsynets budsjett gjennom finansiering av ny versjon av Økonomilappen. I 2015 lanserte Forbrukertilsynet og Finans Norge Økonomilappen, en digital nettportal og kunnskapstest for unge voksne i alderen 16 – 25 år. Portalen ble finansiert med tilskudd på inntil 240 000 kr over statsbudsjettet.
Økonomilappen kan brukes av den unge selv, av lærere til bruk i undervisningen i temaet livsmestring, og av finansbedrifter i dialog med ungdom. Nettapplikasjonen kan benyttes sømløst på datamaskin, nettbrett og mobil. Økonomilappen inneholder også kunnskapstester knyttet til de enkelte økonomiske temaene.
Barne- og familiedepartementet er opptatt av at barn og unge skal få god opplæring i forbrukertema og bli i stand til å opptre som kompetente og bevisste forbrukere. Herunder ligger også kunnskap i personlig økonomi. Nå er det enda viktigere at forbrukerne har gode hjelpemidler til å kunne styre og ha kontroll over egen økonomi. Finans Norge er derfor skuffet over at departementet ikke har satt av midler til en nødvendig oppdatering av Økonomilappen.
