Fleksibiliteten til å utøve godt bankhåndverk bør videreføres minst på dagens nivå. Det skriver Finans Norge i et nylig avgitt høringssvar om Finanstilsynets evaluering av utlånsforskriften.
Dagens utlånsforskrift er midlertidig, og gjelder frem til desember 2024. I en evaluering av forskriften har Finanstilsynet foreslått en rekke innstramminger i forskriften, blant annet redusert maksimal gjeldsgrad og redusert fleksibilitetskvote.
− Finanstilsynets forslag til kraftige skjerpelser i utlånsforskriften er ikke godt begrunnet, og forslagene bør ikke følges opp av Finansdepartementet, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge
− Dessuten er nå forskriftens premisser endret. Økte renter og levekostnader vil dempe både prisutviklingen i boligmarkedet og låneetterspørselen, mens den nye finansavtaleloven vil motvirke for store låneopptak i sårbare husholdninger, sier Johansen.
I Finans Norges høringsuttalelse påpekes det samtidig at dersom Finansdepartementet velger å videreføre forskriften, bør bankenes fleksibilitetsrom − til å utøve godt bankhåndverk og kunne avvike fra forskriftens enkeltkrav − minst opprettholdes på dagens nivå, og helst forenkles og styrkes. Dette er avgjørende for de bankkundene som er høyst kredittverdige, men som ikke oppfyller samtlige av forskriftens enkeltkrav.
− Gitt en videreført myndighetsoverstyring av bankenes utlånspraksis, så bør nå Finansdepartementet også utvikle klare og objektive kriterier for en opphevelse av forskriften, slik at ansvaret for utlånspraksis fullt ut kan bli tilbakeført til bankene, understreker Johansen.
