Finanstilsynet har i dag foreslått betydelige innstramminger i utlånsforskriften. Finans Norge mener det ikke er grunn til å skjerpe inn på gjeldende regelverk, og advarer mot uønskede konsekvenser
I et høringsnotat til Finansdepartementet foreslår Finanstilsynet blant annet at maksimalgrensen for låntakers maksimale gjeld reduseres, lån med annen pant enn bolig inkluderes i forskriften og at bankenes fleksibilitetskvoter reduseres.
Finans Norge vurderer innholdet i høringsnotatet å ligge tett opp mot det som Finanstilsynet foreslo i 2020.
- Vi mener det er riktig å opprettholde fleksibilitetskvoter på minst dagens nivå. Det er viktig at bankene gis mulighet til å utøve godt bankhåndverk, sier Erik Johansen, direktør for Bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Undersøkelser viser at bankene i stor grad prioriterer førstegangskjøpere innenfor fleksibilitetskvotene i forskriften. Samtidig er mange yngre avhengig av foreldrehjelp, og flere kjøper bolig sammen med andre.
- Nye innstramminger vil kunne forsterke fordelingsmessige utfordringer knyttet til reguleringen, for eksempel ved økt bruk av foreldrestøtte for å komme inn på boligmarkedet, sier Johansen.
Finans Norge deler myndighetenes syn om at høye nivåer på eiendomspriser og gjeld utgjør en risiko for norsk økonomi. Politikerne bør imidlertid ikke tape av syne at en mer bærekraftig gjeldsvekst over tid forutsetter en bedre fungerende tilbudsside i boligmarkedet, som stabiliserer boligprisene.
- Ytterligere innstramminger i utlånsforskriften er ikke riktig løsning i dagens situasjon. Kredittveksten til husholdningene er avtakende, med stigende renter vil trolig låneetterspørselen bli ytterligere dempet, slik at risikoen gradvis avtar, legger Johansen til.
