Regjeringen har varslet et stramt budsjett. Det er nødvendig for å hindre kraftig renteøkning. Men da må regjeringen samtidig prioritere investeringer som gir økt verdiskapning i fremtiden. Finans Norge og IKT-Norge ber regjeringen prioritere økte investeringer i digitalisering, i kompetanse for omstilling og forebygging av naturskader.
Norge er et av verdens mest digitaliserte land, men vi har fortsatt et stort potensial for fortsatt effektivisering gjennom digitalisering. Dette viser prosjektene som en rekke offentlige etater og finansnæringen har kjørt sammen over år: Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP).
Her har blant andre Skatteetaten, NAV, Politiet, Økokrim, Kartverket, Domstolsadministrasjonen, Brønnøysundregistrene, Digitaliseringsdirektoratet og finansnæringen utviklet digitale prosjekter som er beregnet til å spare det norske samfunnet for 60 milliarder kroner over de neste 10 årene.
– Investeringene i disse prosjektene er nesten usynlige sammenlignet med de gevinstene de gir, men vi frykter likevel at dette er investeringer som kan kuttes hvis budsjettene ikke er eksplisitte på bevilgninger til formålet. Vi vil sterkt oppfordre til at etatene som deltar i disse prosjektene får tilstrekkelige midler til å forsterke innsatsen på digital samhandling som gir ekstrem samfunnsøkonomisk lønnsomhet, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.
Eksempler på prosjekter som er under utvikling i DSOP-programmet er Dødsfall og Arv (forenkling for borgerne og det offentlige ved gjennomføring av skifte etter dødsfall), selskapsetablering skal forenkle etablering av ny næringsvirksomhet, konkursbehandling skal hjelpe bobestyrer å effektivisere arbeidet og kontrollinformasjon som skal hjelpe Skatteetaten, NAV og Politiet med å effektivisere saksbehandlingen ved mistanke om økonomisk kriminalitet.
– Vi vet også at det er 240.000 husstander og en rekke bedrifter som ikke har tilgang på høyhastighetsbredbånd og dermed ikke fullt ut kan ta del i den teknologiske utviklingen. Her har regjeringen lovet at «alle skal på nett» innen 2025. Det krever imidlertid økte bevilgninger, eller øremerkede midler innenfor de samlede overføringene til kommunen. Samtidig viser tall at det også her er en stor samfunnsøkonomisk gevinst på andre siden, sier Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT-Norge.
Norge står foran store omstillingsutfordringer. Den viktigste innsatsfaktoren for å klare dette er kompetansen vi besitter. Vi må skape nye verdiskapende og bærekraftige løsninger og arbeidsplasser i hele landet. Da krever det at vi tar vare på og videreutvikler kunnskapen. Det vil kreve et betydelig kompetanseskift i det offentlige og i næringslivet, og målbevisst satsing på forskning, utvikling og kunnskap. Derfor må vi satse enda hardere på å utvikle kompetansesamfunnet.
– En rekke undersøkelser viser at både det offentlige og det private næringsliv, ikke minst innenfor finansnæringen, har et stort kompetansebehov fremover, blant annet innen bærekraft og klimarisiko, IT, datateknologi og cybersikkerhet. Vi må dekke kompetansebehovet for næringslivet, og ha en ambisiøs satsing på forskning og utvikling, dersom vi skal bygge Norge for fremtiden, påpeker Kreutzer.
– Det er flere tusen ledige IT-stillinger i Norge, og tallet er økende. Samtidig står tallet på studieplasser innen IT og digitalisering på stedet hvil. I dag er det ca. 3.000 årlig som utdannes. I 2030 er behovet anslått til å være 40.000. Derfor må regjeringen levere flere studieplasser både innen fagskoler, høyskoler og universitet, sier Husby.
I og med at Norge har en av verdens mest velfungerende naturskadeforsikringsordning, har vi tall for kostnader ved naturskader siden 1980. Statistikken viser at 7 av de 10 verste årene, har inntruffet etter 2011. Hyppigheten av store naturkatastrofer øker, det gjør også kostnaden ved dem.
Klimaskader er sløsing med ressurser enten det er boliger, næringsbygg, kommunal og nasjonal infrastruktur eller skog og landbruksarealer som blir ødelagt. Mange av skadene kunne vært avverget gjennom god forebygging. Et forskningsprosjekt av Menon Economics og NGI, viser at samfunnet kan spare opptil seks kroner per investerte krone i forebyggingstiltak.
– I tiden som kommer blir det viktig at arbeidet med klimatilpasning styrkes, bevilgningene til flom- og skredsikring økes og at klimatilpasningsarbeidet koordineres bedre både internt hos myndighetene og mellom myndigheter og næring. Slik sparer vi fremtidige utgifter, sier Kreutzer.
– Naturskader som flom og ras rammer også den digitale infrastrukturen. Klimatilpasning er derfor et svært viktig element i det å bygge robuste digitale nett. Økende fare for naturskader er en av grunnene til at IKT-Norge har tatt til orde for en langtidsplan for den digitale infrastrukturen, slik at alle tiltak for å styrke og bevare den kan ses i en større sammenheng, avslutter Husby.
For egen del vil Finans Norge også påpeke at finansnæringen vil være en viktig katalysator for omstilling av norsk økonomi. Norsk finansnæring har en samlet balanse på om lag 11.000 milliarder kroner i utlån eller under forvaltning. Dette er midler som er avgjørende for at Norge, både privatpersoner og næringsliv, skal møte fremtidens utfordringer.
– Kapital flyter over landegrensene, men det å opprettholde en solid og kraftfull norsk finansnæring er avgjørende for omstilling av norsk økonomi, investeringer i nye arbeidsplasser og bosetting i hele landet. For å kunne spille denne rollen, er næringen avhengig av stabile rammebetingelser og regulering som ikke avviker fra resten av Europa, sier Idar Kreutzer.
