Regjeringen foreslår å innføre en særlig arbeidsgiveravgift på inntekter over 750.000 kroner på 5 prosent. For finansnæringen kommer dette på toppen av at man allerede har 5 prosent ekstra arbeidsgiveravgift for alle ansatte.
Regjeringen foreslår en dramatisk økning av skatt på lønnsutbetalinger for næringslivet. Norge er avhengig av å utvikle og tiltrekke oss høykompetent arbeidskraft. Mange helt vanlige arbeidstagere med høyere utdanning og noen års erfaring har en lønn over 750.000 kroner, og mange av dem arbeider i finansnæringen. Regjeringen regner med å få inn 7,7 milliarder kroner på denne særavgiften. Dette kommer på toppen av allerede varslede økte skatter for næringslivet på om lag 33 milliarder kroner.
– Dette er en skatt på kompetanse som vil ramme kunnskapsarbeidsplasser over hele Norge hardt, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. Særlig rammer den finansnæringen som allerede både har en økt skatt på overskudd og en økt arbeidsgiveravgift på 5 prosent for hele lønnsmassen.
Norge er avhengig av et vekstkraftig næringsliv med høy kompetanse som skal omstille Norge til et nullutslippssamfunn. Det krever at vi utvikler høykompetent arbeidskraft som er konkurransedyktig med de land vi liker å sammenligne oss med. Med en særskatt for slik kompetanse, vil norske bedrifter få en betydelig konkurranseulempe. Det vil svekke vekstkraften og vår evne til å finansiere fremtidens velferdssamfunn.
– Å innføre en særskatt på kompetanse, fremstår uklokt og kontraproduktivt i en tid der vi er avhengig av å motivere til og utvikle fremragende kompetanse i alle bedrifter i hele Norge. Dette kan gjøre det mer lønnsomt å kjøpe kompetanse fra utlandet enn å utvikle den gjennom kunnskapsarbeidsplasser her i Norge, påpeker Kreutzer.
For finansnæringen kommer denne ekstra arbeidsgiveravgiften på toppen av at man allerede har 5 prosent ekstra arbeidsgiveravgift for alle ansatte. I sum vil arbeidsgiveravgiften utgjøre om lag 25 prosent for erfarne og dyktige arbeidstagere.
– Svært mange av finansnæringens ansatte jobber i lokale og regionale banker over hele landet. Dette er med andre ord også et angrep på høykompetent arbeidskraft i distriktene, påpeker Kreutzer.
Statsbudsjettets utgiftsside vokser fra 1656 milliarder i 2022 til foreslått 1748 milliarder i 2023. Det er en økning på 5,6 prosent.
– Regjeringen velger å gå til angrep på næringslivet gjennom kraftige skatteskjerpelser fremfor å lette etter mulig effektiviseringspotensial og utnytte samfunnets ressurser på en bedre måte. Det er til ettertanke at regjeringen velger å bruke nesten en halv milliard på å reversere sammenslåingen av Viken fylkeskommune, og finansierer dette og andre hjertesaker gjennom å svekke vekstkraften til næringslivet over hele Norge, sier Idar Kreutzer.
