I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 legges det opp til en dobling av formuesskattesatsen for upersonlige skatteytere. Det er i hovedsak sparebanker som treffes av dette grepet, og bankenes muligheter til å støtte viktige allmennytte formål over hele landet vil svekkes. – Økt formuesskatt for norske sparebanker er et skritt i feil retning, sier Idar Kreutzer.
I revidert budsjett for 2022 ble skattesatsen for upersonlige skatteytere økt fra 0,15% til 0,25%, og nå legger regjeringen opp til en ytterligere økning til 0,30%. En økning i formuesskatten for sparebanker vil kunne svekke grunnlaget for sterke lokal- og regionbanker.
- En dobling i skattesatsen for upersonlige skatteytere sammenlignet med saldert budsjett vil ramme lokalsamfunn over hele landet, og er i strid med regjeringens politiske ambisjoner nedfelt i Hurdalsplattformen, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.
Sparebankene representerer en stor del av gruppen som etter skatteloven defineres som formuesskattepliktige upersonlige skatteytere. Dette henger sammen med at mange sparebanker historisk har blitt bygget av lokalsamfunnet som har stilt kapital til rådighet uten å kreve eierskap i retur.
Ved siden av eierandelskapitalen, som er knyttet til egenkapitalbevis, representerer den eierløse samfunnskapitalen en viktig del av sparebankenes samlede finansiering. Det er den eierløse samfunnskapitalen som utgjør sparebankenes formuesskattegrunnlag.
En foreløpig beregning av Finans Norge viser at sparebankenes formuesskattekostnad vil bli om lag 290 millioner kroner neste år, en dobling sammenlignet med 2020.
- Sparebankene og sparebankstiftelser er en av Norges største bidragsytere til frivillighet, idrett og kultur. En slik skatteskjerpelse vil gå ut over bankenes mulighet til å støtte viktige allmennyttige formål, og dermed svekke lokalsamfunn over hele landet, legger Kreutzer til.
Regjeringen foreslår gjennom revidert nasjonalbudsjett å øke formueskatten for upersonlige skatteytere. Forslaget vil medføre en ytterligere økning i beskatningen av sparebankene, og innebærer også en dobbeltbeskatning av alle egenkapitalbeviseiere. Sparebankforeningen mener skatteskjerpelsen står i motstrid til løftene regjeringspartiene ga gjennom Hurdalsplattformen.
