Bankenes marginer

• Les også: Litt lavere låneetterspørsel (norges-bank.no)

I perioder med sterk renteoppgang, der Norges Bank øker rentene mye og raskt, er det vanskelig for bankene å sette sine priser. På utlånsrente har man varslingsfrist på 6 uker når endringen medfører økte kostnader for kunden, renten kan først justeres etter 6 uker. Men renten banken betaler i investormarkedet vil potensielt kunne få raskere effekt. Derfor ser man ofte at rentene på innskuddskonto henger litt bak i perioder der rentene stiger.

Men som kunde kan du «forskuttere» økt rente på innskuddskonto. De fleste banker tilbyr fastrenteinnskudd i korte eller lengre perioder. Og du må binde disse pengene på konto i denne perioden. Et søk på www.Finansportalen.no viser at den beste renten akkurat nå er 3,6 prosent med binding opp til ett år. Disse innskuddene er garantert på vanlig måte med 2 millioner pr kunde pr bank i innskuddsgarantiordningen.

Når jeg gjør samme søk på et boliglån i dag, får jeg opp 3,12 prosent som beste rente på et boliglån. Det virker jo rart at du kan få låne til en lavere rente enn du kan få på innskudd. Forklaringen er at man antar rentene vil stige. Og fastrenten du kan få i dag, er et forsøk på å sette det man tror kommer til å bli nivået på innskuddsrenter på sparekonto i perioden du binder pengene for.

Er det superprofitt i bankene?

Bankenes milliardoverskudd synes astronomiske. Og i absolutte tall er de jo det. Det får mange til å tenke at det er superprofitt i banksektoren. Tre forhold tilsier at så ikke er tilfelle:

1. Bankene lever i et marked med sterk konkurranse. Det er 130 banker i Norge som ønsker seg konkurrentenes kunder. I et slikt marked er det vanskelig å ta ut superprofitt.  
2. Milliardoverskuddene må ses i sammenheng med de milliardene bankene er pålagt av myndighetene å ha som egenkapital. Dette er den kapitalen som blir nullet om banken får store tap og går med underskudd. Bankens overskudd er førstelinjeforsvaret for å tåle eventuelle tap på deler av låneporteføljen, egenkapitalen er andrelinjeforsvaret. Som samfunn er vi rett og slett avhengige av at noen er villige til å stille opp med denne kapitalen for å sikre finansiell stabilitet i turbulente tider. De som stiller denne kapitalen til rådighet krever avkastning. Og ser vi på avkastning til eierne i banker sammenlignet med det snittet som tilfaller eierne i andre næringer notert på børsen, er det faktisk ikke så store forskjeller (her skal jeg skynde meg å legge til at det er store forskjeller i avkastning og risiko slik at det er vanskelig å sammenligne, men poenget mitt er at tallene ikke indikerer noen superprofitt for bankene)
3. Hvis du mener at det er lukrativt å være bank, kan du og jeg ta del i det gjennom å bli eier. Du kan kjøpe egenkapitalbevis eller aksjer i mange banker på Oslo Børs. Hvis det er ekstremt lukrativt å drive bank, skulle man tro at profesjonelle aktører gikk mann av huse for å sikre seg en bit av denne profitten og både aksjer og egenkapitalbevis burde over tid stige mye mer enn andre selskaper. Også her er det selvfølgelig viktig å understreke at det er store forskjeller mellom ulike selskapers risiko, marked og kapitalsammensetning, men igjen peker heller ikke denne testen mot at det er unormalt høy profitt i bankene.    

Slik seter bankene boliglånsrenta