I dag er det tre år siden gjeldsregistrene åpnet. På disse tre årene har den usikrede gjelden sunket med mer enn 25 milliarder kroner. Norsk Gjeldsinformasjon var et av selskapene som ble etablert etter at Solbergregjeringen ga klarsignal i 2019. Nå er den usikrede gjelden i Norge 148,4 milliarder kroner, ned 2,4 milliarder kroner siden forrige måned.
– Den markante nedgangen nå skyldes sannsynligvis at mange har brukt noe av feriepengene sine på å nedbetale forbruksgjelden sin, sier daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon, Svein Ove Karstensen.
I løpet av de siste tolv månedene har forbruksgjelden sunket med 1 mrd kroner.
– Det er hevet over enhver tvil at gjeldsregistrene sammen med de andre tiltakene for å få ned forbruksgjelden har hatt sin effekt. Kreditor kan gjøre en bedre kredittvurdering av søkeren, og dette fører til at færre får ta opp kreditt som de ikke kan håndtere. Dette støttes også i SIFOs evaluering av gjeldsinformasjonsloven i rapporten «Virker gjeldsregistrene?» som kom i 2021, sier forbrukerpolitisk direktør Gry Nergård i Finans Norge.
For tre år siden var Finans Norge en av tre aktører som etablerte gjeldsregister i form av Norsk Gjeldsinformasjon, etter at Solberg-regjeringen forkastet planene om en offentlig løsning, og utfordret private aktører til løse oppgaven med å få oversikt over folks usikrede gjeld.
Det er stor enighet om at gjeldsregistrene har bidratt til den positive kredittutviklingen, og det er også stor enighet om at registrene bør utvides til å omfatte flere typer gjeld enn bare forbrukslån. Det er dessuten nevnt spesifikt i Hurdalsplattformen at regjeringen vil jobbe for at gjeldsregistrene skal inneholde alle typer gjeld, både med og uten sikkerhet.
– Vi ser frem til at registrene i første omgang kan utvides med pantesikrede lån, som for eksempel boliglån og billån. På sikt bør også andre former for gjeld kunne inntas i registrene. Det vil gjøre kredittvurderingen enda bedre, noe som vil bidra på en enda bedre måte til at forbrukere ikke får gjeld de ikke kan betale tilbake, sier Nergård i Finans Norge.
– Vi er veldig fornøyde med at vi har en god løsning som er stabil, sikker og lett tilgjengelig for både finansforetak og forbrukere, sier daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon, Svein Ove Karstensen.
Norsk Gjeldsinformasjon henter gjeldsinformasjonen direkte hos de aktuelle finansforetakene ved oppslag, og presentere dette for finansforetakene og forbrukere.
– Vi har vært opptatt av å hente gjeldsinformasjonen direkte fra finansforetakene som er kilden til dataene. Dagens løsning henter gjeldsinformasjon fra over 160 finansforetak i sanntid, noe som fungerer veldig bra, sier Karstensen.
Siden etableringen 1. juli 2019 har Norsk Gjeldsinformasjon hatt et titalls millioner oppslag.
Siden etablering av registrene har altså gjelden sunket med 25 milliarder kroner. Utviklingen de siste månedene, etter åpningen av samfunnet igjen etter koronastengningen, viser en økning i forbruket.
Statistikken per 1. juli viser at benyttet rammekreditt og rentebærende rammekreditt er redusert med henholdsvis 1,6 og 2,2 milliarder kroner siden forrige måned. Ikke-rentebærende rammekreditt har økt med 0,5 milliarder kroner i samme periode. Siden åpningen av samfunnet har imidlertid forbruket økt med ca. 6 milliarder kroner.
– Til tross for en markant økning i forbruket i ikke-rentebærende kreditter det siste året, ser vi at folk er flinke til å betale utestående ved forfall. Det viser at folk flest har god kontroll, sier Svein Ove Karstensen i Norsk Gjeldsinformasjon.
Gjeldsregistrene er viktige for at bankene kan gjøre bedre kredittvurderinger, noe som kommer forbrukerne til gode ved at de får riktigere lån.
– Gjeldsregistrene gir også viktig informasjon til forbrukeren selv om egen gjeldssituasjon. En samlet og god oversikt over egen gjeld kan være et godt grunnlag for å ta grep om sin personlige økonomi, sier Gry Nergård i Finans Norge.
Nergård understreker at økonomisk kontroll for enkeltpersoner og ikke minst god kredittvurdering hos finansinstitusjonene er spesielt viktig i disse dager som levekostnadene stiger og renta øker.
Forbrukers kontroll med egen økonomi er ifølge departementet imidlertid ikke definert som et eget formål i gjeldsinformasjonsloven i dag, og endringer i regelverket som kan gjøre det enklere for forbruker selv å gjøre seg kjent med egen gjeldssituasjon kan ikke iverksettes uten at loven endres først.
Finans Norge er uenige i denne tolkningen av loven, men er glade for at departementet har signalisert at en slik lovendring også vil foreslås innen kort tid.
– Hvis vi får de utvidelsene vi har etterlyst, vil det være kjempeenkelt å få oversikt over egen gjeldssituasjon. Da er det også lettere å stramme inn hvis det er nødvendig, avslutter Finans Norges forbrukerpolitiske direktør, Gry Nergård.
Daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon
,Tlf 971 72 257
Forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge
,Tlf 990 05 080
