Forslaget fra EU om nytt krisehåndteringsregelverk for forsikringsselskaper (IRRD) vil gi økonomiske og administrative byrder, både for selskapene og det offentlige. Finans Norge har sammen med nordiske bransjeorganisasjoner utarbeidet et felles notat som belyser konsekvensene og argumentasjon for nasjonal fleksibilitet.
Forslaget fra EU om nytt krisehåndteringsregelverk for forsikringsselskaper (IRRD) vil gi økonomiske og administrative byrder, både for selskapene og det offentlige. Finans Norge har sammen med nordiske bransjeorganisasjoner utarbeidet et felles notat som belyser konsekvensene og argumentasjon for nasjonal fleksibilitet.
Finans Norge har sammen med bransjeorganisasjonene i Sverige, Danmark, Finland og Island utarbeidet et felles notat, for å belyse konsekvensene dersom IRRD blir innført uten mulighet for nasjonal fleksibilitet.
Direktivet som er foreslått vil pålegge medlemsstatene i EU/EØS å etablere et omfattende regelverk for å forebygge og håndtere eventuelle kriser i forsikringsselskaper, samt opprette en egen nasjonal krisehåndteringsmyndighet som blant annet skal utarbeide krisetiltaksplaner for selskapene.
Bransjeorganisasjonene i Norden har vært sterkt kritiske til EU-kommisjonens forslag til IRRD helt siden det ble presentert høsten 2021, og har gått sammen for å styrke sin posisjon inn i de pågående forhandlingene om direktivforslaget i Europaparlamentet og EUs ministerråd.
- Med innføringen av Solvens II fra 2016 er det allerede etablert et svært avansert og pålitelig regelverk som skal påse at forsikringsselskapene til enhver tid har tilstrekkelig kapital til å møte sine forpliktelser. Å innføre et nytt omfattende og komplekst krisehåndteringsregelverk parallelt med dette vil ikke bidra til å styrke finansiell stabilitet eller forbrukerbeskyttelse her i Norden, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for livsforsikring og pensjon i Finans Norge.
- Som norske myndigheter selv har uttalt, vil etterlevelse av de foreslåtte kravene innebære økte økonomiske og administrative byrder for selskapene og det offenlige – kostnader som vil påvirke forsikringstakerne i form av blant annet økte forsikringspremier, noe som igjen kan føre til at mange husholdninger vil måtte redusere sine forsikringsdekninger, påpeker Kierulf Prytz.
Det foreslåtte direktivet er i stor en kopi av det eksisterende krisehåndteringsregeIverket for banker, og tar i svært liten grad hensyn til de store forskjellene mellom bank- og forsikringsvirksomhet. I tillegg er det store forskjeller mellom de ulike europeiske landenes forsikringsmarkeder, og det er avgjørende at et nytt regelverk – dersom det innføres – gir mulighet til stor grad av nasjonal fleksibilitet. Dette gjelder særlig kravet om hvor store deler av hvert marked som skal omfattes, ettersom EU-kommisjonens forslag i utgangspunktet legger opp til at svært mange små selskaper blir pålagt en urimelig kosnadsmessig og administrativ belastning.
- Dersom IRRD innføres og det ikke blir mulig å tilpasse regelverket til hvordan de nasjonale markedene er utformet og fungerer, kan det få store konsekvenser for den nordiske forsikringsnæringen. Det kan til og med ende opp med at forsikringstakernes forbrukerbeskyttelse forverres, noe som vil være stikk i strid med det EU-kommisjonen oppgir som målsetning med å innføre IRRD, understreker Kierulf Prytz.
