På høring om Finansmarkedsmeldingen
Torsdag 28. april avholdt Stortingets finanskomité høring om Finansmarkedsmeldingen 2022. Administrerende direktør Idar Kreutzer deltok på vegne av Finans Norge.
Torsdag 28. april avholdt Stortingets finanskomité høring om Finansmarkedsmeldingen 2022. Administrerende direktør Idar Kreutzer deltok på vegne av Finans Norge.
Kreutzer innledet med å vise til finansnæringens betydning for norsk verdiskaping og for de store omstillingene vi skal igjennom. Finansmarkedsmeldingen reflekterer i praksis regjeringens næringspolitikk for finansnæringen, og han minnet komiteen om at den er næringskomité for finansnæringen med et ansvar for å sørge for en god regulering av norsk finansnæring. Et sentralt mål for finansmarkedspolitikken bør være å sørge for gode og stabile rammebetingelser så finansnæringen kan bidra til jobbskaping, digitalisering og det grønne skiftet.
Kreutzer la i sitt innlegg vekt på tre problemstillinger som er viktige ved behandlingen av årets finansmarkedsmelding.
For det første er Finans Norge fornøyd med at regjeringen sier den vil legge stor vekt på å bidra til likeverdige konkurransevilkår på det norske finansmarkedet, mellom små og store og mellom norske og utenlandske. Det er vi helt enige i. Det er viktig at relevant EU-regelverk gjennomføres i Norge så raskt som mulig, og på en måte som er i tråd med regelverkets intensjon og unngår norsk skjevregulering. Der hvor det er nasjonale handlingsrom, må det brukes på en måte som slår ut likt for alle aktørene på markedet.
For det andre oppfordret Kreutzer Stortinget til å gjøre noe med situasjonen for fripolisene. På grunn av lite fleksibelt regelverk, forvaltes 350 milliarder kroner kortsiktig og med dårlig avkasting. Taperen er kunden, som får dårligere og dårligere kjøpekraft for pensjonen sin. Han viste til at et flertall på Stortinget før jul sørget for at de kommunale tjenestepensjonsordningene får mer fleksible bufferfond, og oppfordret komiteen til å be regjeringen om å fremme sak i Stortinget for å bidra til mer fleksibelt regelverk også for fripolisene – en sak som er støttet og ferdig utredet av Finanstilsynet.
Avslutningsvis trakk Kreutzer frem bærekraftig finans, og pekte spesielt på at det fremdeles mangler en del avklaringer og nødvendige regelverksavklaringer for å få på plass taksonomien i Norge. Det er viktig at vi ikke er bakpå i Norge, men sørger for at regelverket er på plass så norske bedrifter har mulighet til å klassifisere sine aktiviteter som grønne.