Tall fra Norsk Gjeldsinformasjon pr 1. april viser at den totale usikrede gjelden nå er på 150 mrd kroner. Det er en økning med 1,3 mrd kroner siden forrige måned. – Usikkerhet om hvordan økte utgifter vil slå ut i husholdningsbudsjettet kan bidra til å forklare hvorfor gjelden ikke øker mer enn dette, sier Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge.
Økningen i forbruksgjelden er knyttet til økt bruk av rammekreditter, hvor det er ikke-rentebærende kreditt som står for økningen. Rentebærende kreditt synker litt. Kredittkortbruken har økt etter gjenåpningen av samfunnet for halvannen måned siden. Dette var ventet som følge av økt reiselyst inn mot ferien.
– Dette betyr at de fleste forbrukerne betaler på forfall, og det er veldig bra, sier Nergård som viser til at forbruksgjelden nå synes å ha stabilisert seg på rundt 150 mrd kroner.
– For de fleste er pandemien i praksis over. Men mange er tydeligvis tilbakeholdne med å øke forbruksgjelden fordi det er varslet økte utgifter på flere områder. Det er en smart strategi og viser at forbrukerne har en fornuftig holdning til opptak av forbruksgjeld.
Samtidig som kredittkortbruken øker, ser vi at innvilget kreditt går ned. Det viser at gjeldsregistrene sammen med utånsforskriften har virket etter sin hensikt.
Det har lenge vært diskutert regler som skal hindre at for mange forbrukere får lån de ikke greier å håndtere. Gjeldsregistrene, i tillegg til innføringen av utånsforskriften, som setter regler for bankenes kredittvurderinger, har bidratt nettopp til mer presise kredittvurderinger som gjør at færre får for mye lån.
Finans Norge mener at gjeldsregistrene bør utvides til å omfatte all gjeld, ikke bare forbrukslån som i dag, slik at det blir enda enklere for bankene å gjøre gode kredittvurderinger.
– Vi har lenge ment at det er til fordel for alle parter, både forbrukere og bankene, å inkludere pantesikret gjeld i gjeldsregistrene. Derfor er vi veldig glad for at Barne- og familiedepartementet (BFD) nå varsler at de setter fortgang på saken, og at de etter hvert vil sende en forskriftsendring om å inkludere pantesikret gjeld i gjeldsregistrene ut på høring, sier Nergård.
Onsdag 30. mars deltok Finans Norge i et møte i BFD om mulig utvidelse av gjeldsregistrene. Både gjeldsregistrene, bankene, Forskningsinstituttet SIFO, og Finanstilsynet ønsker utvidelser. Datatilsynet er imidlertid betenkte på grunn av personvernhensyn.
– Nå ser det altså ut til at departementet foreslår en utvidelse, slik regjeringen også har lovet i Hurdalsplattformen, sier Gry Nergård.
Forklaring til tallene; Hvis et par har usikret gjeld som de er solidarisk ansvarlig for, skal dette beløpet rapporteres inn i sin helhet for begge, og gjelden telles to ganger. I disse tallene fra Norsk Gjeldsinformasjon er gjeld fra medlåntaker trukket fra, for å gi en mest mulig korrekt utvikling i markedet.
Nedbetalingslån: Lån hvor det er avtalt en fast nedbetalingsplan med finansforetaket.
Rammekreditt: Kontokreditt eller kredittkort hvor du har fått innvilget en kredittramme, men det ikke avtalt noen nedbetalingsplan. Finansforetaket krever vanligvis at du betaler et minimumsbeløp av totalt utestående ved forfall.
Faktureringskort: Betalingskort hvor alt må betales ved forfall.
