Regjeringen foreslår gjennom revidert nasjonalbudsjett å øke formueskatten for upersonlige skatteytere. Forslaget vil medføre en ytterligere økning i beskatningen av sparebankene, og innebærer også en dobbeltbeskatning av alle egenkapitalbeviseiere. Sparebankforeningen mener skatteskjerpelsen står i motstrid til løftene regjeringspartiene ga gjennom Hurdalsplattformen.
Regjeringen la for noen dager frem forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2022. Blant de større endringene Finansdepartementet foreslår på skatte- og avgiftsområdet, er en økning av formueskattesatsen fra 0,15 til 0,25 prosent for upersonlige skatteytere. Forslaget er ment å gjelde fra inneværende år, og er forventet å gi 180 millioner kroner i merinntekter for staten.
De norske sparebankene representerer en stor del av gruppen som etter skatteloven defineres som såkalt upersonlige skatteytere. Dette henger sammen med at mange sparebanker historisk har blitt bygget av lokalsamfunnet som har stilt kapital til rådighet uten å kreve direkte eierskap i retur. Ved siden av eierandelskapitalen som er knyttet til utstedelse av egenkapitalbevis, representerer den eierløse kapitalen en viktig del av sparebankenes samlede finansiering. Den eierløse kapitalen utgjør sparebankenes formueskattegrunnlag.
Tall Sparebankforeningen har innhentet fra Skattedirektoratet viser at landets sparebanker betaler om lag 156 millioner kroner i formueskatt årlig. Med regjeringens forslag vil skatteregningen øke ytterligere fra og med i år, og komme på toppen av en allerede høy beskatning av næringen gjennom ordinær selskapsbeskatning med tillegg av forhøyet arbeidsgiveravgift og et ekstra påslag på selskapsskattesatsen på 3 prosentpoeng. Direktør for Sparebankforeningen Iman Winkelman mener regjeringens skatteforslag ikke harmonerer med løftene som ble gitt i regjeringsplattformen:
– Regjeringens forslag til økt formueskatt for sparebanker står i tydelig motstrid til Arbeiderpartiets og Senterpartiets løfter gjennom Hurdalsplattformen. Her heter det at regjeringen vil legge til rette for et mangfoldig bankmarked med kjennskap til lokalt næringsliv. Å øke formueskatten for upersonlige skatteytere gjør at sparebankene som de eneste i banksektoren blir pålagt økt skattebyrde, noe som er klart uheldig dersom målet er å legge bedre til rette for sterke lokal- og regionbanker, sier Winkelman.
Winkelman stiller seg spørrende til om regjeringspartiene egentlig har vært tilstrekkelig oppmerksom på at økt formueskatt for upersonlige skatteytere også rammer sparebankene. Sparebankforeningen vil nå bruke tid på å bevisstgjøre Stortinget på dette i forbindelse med høringen om RNB 2022.
For sparebankene som har utstedt egenkapitalbevis, innebærer formueskatten for upersonlige skatteytere en uheldig dobbeltbeskatning sett fra et eierperspektiv. Formueskatten innebærer redusert overskudd i sparebanken som følge av skattekostnaden. I tillegg må egenkapitalbeviseierne betale formueskatt av egenkapitalbeviseierne de selv eier. Winkelman og Sparebankforeningen mener prinsipielt sett at sparebankene ikke burde hatt formueskatt på den eierløse kapitalen. En omlegging av skattereglene i tråd med dette synet vil innebære at egenkapitalbeviseierne ikke blir dobbeltbeskattet, samtidig som man bevarer prinsippet om at personlige skatteytere skal betale skatt av sin formue.
