Jobbskapertallet 112 500: Solid jobbvekst etter pandemien

Mennesker som jobber foran en PC. Foto.

Jobbskapertallet er en kvartalsrapport fra Finans Norge som viser hvordan Norge ligger an i målet om å skape 1 million nye jobber innen 2050. Foto: Puhhha / Adobe Stock.

Finans Norges Jobbskapertall viser at arbeidsmarkedet har hentet seg kraftig inn etter pandemien. I første kvartal 2022 er det 112 500 flere sysselsatte enn ett år tidligere, godt over målsatt vekst som er antatt nødvendig for å bevare velferdsnivået i norsk økonomi.

Det er anslått et behov for om lag 1 million nye jobber innen 2050. Dette tilsvarer 25 000 nye jobber hvert år i gjennomsnitt. Anslaget er naturlig nok usikkert, men Finans Norges jobbskapertall skal måle hvordan vi over tid ligger an i forhold til dette måltallet.

Jobbskapertallet: 112 500

Norge hadde en oppgang på 112 500 i antall sysselsatte det siste året per 1. kvartal 2022. Det er i de geografiske områdene og de sektorene som merket pandemien sterkest, som også nå har fått den sterkeste veksten. Samlet er nå jobbskapingen i Norge tilbake på banen fra før pandemien.

–  Det norske arbeidsmarkedet har vist en sterk evne til omstilling i takt med nedtrappingen i myndighetspålagte restriksjoner. Vi skal glede oss over utviklingen, samtidig som vi må legge til rette for å bevare kompetansen og styrken i arbeidsmarkedet, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

Vekst i privat sektor

Igjennom hele 2020 og i starten av 2021 var det nedgang i antall sysselsatte i det norske arbeidsmarkedet. Denne negative trenden snudde i første kvartal 2021, særlig drevet av vekst i nye arbeidsplasser i offentlig sektor. Jobbskapertallet viser at veksten i første kvartal 2022 har vært størst innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet.

–  Det var særlig tjenestesektoren som ble hardest rammet av de statlige restriksjonene i pandemien, og det er denne sektoren som har hatt kraftigst vekst i antall sysselsatte i gjenåpningen av det norske samfunnet. Det har også vært en sterk jobbvekst i regionsentrene. Det viser en sammenheng mellom næringsstruktur og geografi. Høy vekst i tjenestesektoren som særlig er sterk i regionsentrene, gir en høyere vekst i disse områdene, mens jobbveksten flater ut utenfor byene, sier Kreutzer.

Sterkere arbeidsmarked enn før pandemien

Jobbskapertallet for første kvartal viser at andelen sysselsatte i arbeidsfør alder er på 69,4 prosent.

– I dag er det lavere ledighet og høyere sysselsettingsandel enn før pandemien. Det er viktig at vi klarer å bevare styrken i arbeidsmarkedet ved å satse på kunnskap og utdanning, høy deltakelse i arbeidsmarkedet og omstilling. Vi mener også at regjeringen må øke innsatsen for å gjennomføre effektiviseringstiltak i offentlig sektor. Det digitale samarbeidet mellom offentlig og privat sektor synliggjør at store verdier kan realiseres og frigjøres på ulike områder, sier Kreutzer.   

Om behovet for 25 000 nye arbeidsplasser pr år

Måltallet er basert på følgende regnestykke med NHO og SSB som kilder. Det består av to deler:

  • Hvor mange jobber behøves årlig for gitt befolkningsvekst (SSBs MMMM-alternativ), og videreførte sysselsettingsrater og timeverk/ansatt/år.
  • Regjeringens inndekningsbehov i NPM17, dvs 15% økning i timeverkene, omsatt til antall jobber hensyntatt videreført timeverk/ansatt/år.

Disse beregningene, både våre og NPM17s, ble basert på SSBs befolkningsfremskrivninger fra 2016. Deretter kom det nye, med betydelig lavere innvandring og dermed befolkningsvekst. Det ga lavere tall i "referansebanen" som i dag er nærmere 600 000 nye jobber netto innen 2050. Hvorav om lag halvparten skyldes befolkningsvekst, resten inndekning. Grovt sett blir det 20 000 årlig, fordelt med 2 av 3 i privat sektor.

Samtidig vil en eldre befolkning (færre innvandrere), vil gi et større inndekningsbehov pga aldring. Dette er komplekst å beregne. Derfor bruker vi fortsatt regnestykkene basert på NPM17 i vår referansebane som tilsier 25 000 nye jobber hvert år. Hovedformålet med jobbskapertallet er å se på trender: Evner Norge å skape flere og lønnsomme arbeidsplasser over tid.  

Lurer du på noe? Ta gjerne kontakt.
  • Tom Staavi
  • Informasjonsdirektør