Dette er en kommentar fra Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge. Foto: CF-Wesenberg
EUs nye sanksjoner mot Russland har som hovedsiktemål å ramme Russlands krigsmaskineri. De vedtatte sanksjonene er omfattende og kraftfulle. Norge har fullt ut sluttet seg til EUs sanksjonsregime. Gjennomføringen av sanksjonene mot Russland medfører imidlertid også flere utfordringer.
En av utfordringene er at det har tatt tid fra EU har vedtatt sine sanksjoner til de har blitt implementert i norsk lov. Det har gitt, og kan gi fremover, usikkerhet knyttet til hva norsk næringsliv er forpliktet til å gjøre inntil sanksjonene er implementert.
På mange måter kan man se på sanksjonene som tre lag som delvis overlapper hverandre, delvis utfyller, men kanskje også treffer det man ikke ønsker å treffe.
Når det kommer til spørsmålet om regeletterlevelse, er ansvaret todelt. Den næringsdrivende har et ansvar for selv å vurdere om de avtaler man inngår eller transaksjoner man ønsker å gjennomføre ikke rammes av sanksjonene og følgelig kan gjennomføres. Den næringsdrivende må kunne dokumentere dette overfor sin bank. Dernest har banken et selvstendig ansvar for å vurdere dokumentasjonen og skal fryse midlene og melde fra hvis dokumentasjonen ikke er tilstrekkelig.
En utfordring for denne vurderingen, kan særlig være spørsmålet om «reelle rettighetshavere». Hvem er din egentlig motpart på russisk side? Det er sannsynlig at sanksjonerte selskaper og individer vil ønske å skjule seg bak proforma eiere, for nettopp å ikke bli rammet av sanksjoner. Dette har vi sett eksempler på, også i Norge.
Et spørsmål som har dukket opp ved flere anledninger, er: hva om man ønsker å gjennomføre en transaksjon med en russisk motpart som ikke er sanksjonert, enten gjennom bransjesanksjonene eller individsanskjonene, men som blir vanskelig fordi da må man velge en annen bank enn den man normalt bruker fordi banken er tatt ut av SWIFT?
I likhet med EU, har Utenriksdepartementet laget en oversikt over ofte stilte spørsmål som begynner å bli ganske informativ.
Der skriver UD «På generelt grunnlag vil sanksjonene og utestengelse av banker fra Swift kunne gjøre det vanskeligere å gjennomføre transaksjoner også med motparter som ikke selv er sanksjonert, men som benytter banker som direkte eller indirekte påvirkes av tiltakene. Det kan i prinsippet være mulig å bytte til en bank, eller til en bank som kan sende/motta betalinger via en bank, som ikke er utestengt fra Swift, forutsatt at betalingen ikke er knyttet til sanksjonerte kunder, personer eller varer. For betalinger til kunder som ikke bruker sanksjonerte banker, antas betalinger å kunne gjennomføres som tidligere, med mindre bankforbindelsen er pålagt sanksjoner fra russisk (eventuelt hviterussisk) side. Foretakene og bankene må sørge for at forpliktelsene til å ikke bruke sanksjonerte banker, til å ikke kjøpe eller selge varer og tjenester som omfattes av restriksjonene eller til listeførte, etterleves.»
Men selv om man har vurdert transaksjonen som innenfor sanksjonsregelverket, vil det være en sannsynlighet for at pengeoverføringer som skal gjennom korrespondentbanker kan fryses ett sted på veien. Hver bank har et selvstendig ansvar for transaksjoner som går gjennom sin bank. Banken kan derfor ikke garantere for at en transaksjon kan gjennomføres på grunn av eventuelle korrespondentbanker.
Det er viktige unntak i sanksjonsregelverket, for eksempel knyttet til gjennomføring av avtaler og forpliktelser som ble gjort før sanksjonsregelverket trådte i kraft. Ett eksempel er betaling av gjeld som forfalt før sanksjonene trådte i kraft.
Bankene har ikke en plikt til å yte rådgivning til sine kunder med hensyn til deres underliggende kontraktsforhold, men må vurdere om bankene selv kan gjennomføre transaksjonen uten å komme i konflikt med sanksjonene. Det kan i mange tilfeller være vanskelig å trekke en skarp grense her, men kjernen er kundens egne vurderinger og dokumentasjon av disse.
Gjennom godt samarbeid mellom næringslivet og finansnæringen, kan Norge utgjøre en forskjell og bidra til å ramme den russiske økonomien og kretsen rundt Putin. Det kan i sin tur bidra til å få slutt på denne hensynsløse krigen.
