Finans Norge har i et brev til Finansdepartementet anmodet om å forlenge overgangsregelen for økt systemrisikobuffer for de mindre bankene fra utgangen av 2022 til utgangen av 2025. I brevet peker Finans Norge på at en forlenget overgangsregel er nødvendig for å unngå utilsiktede skjerpelser i bankenes kapitalkrav.
Finansdepartementet har fastsatt endringer i norske bankers kapitalkrav som innebar at systemrisikobufferkravet ble økt til 4,5 prosent fra utgangen av 2020 for de større bankene, og fra utgangen av 2022 for de mindre bankene. Det europeiske systemrisikorådet sluttet seg til det økte norske bufferkravet, og anbefalte at kravet også skal gjelde for utenlandske banker med virksomhet i Norge.
– Finansdepartementet fremla sin konklusjon om overgangsregelen i 2019, men siden den gang har det inntruffet flere endringer i utsiktene for det samlede bankregulatoriske rammeverket, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
I 2019 presiserte departementet at systemrisikobufferøkningen bare utgjorde en omlagt virkemiddelbruk i forbindelse med EØS-tilpasninger, som ikke skulle føre til reelle skjerpelser. Departementet viste samtidig til at de bankene som i utgangspunktet fikk de minste kapitalkravslettelsene som følge av EØS-tilpasningen, ville få en reell skjerpelse med den generelle økningen i systemrisikobufferen.
Derfor fastsatte departementet en overgangsregel til utgangen av inneværende år, slik at de mindre bankene skulle få en tilpasning av sine bankspesifikke pilar 2-kapitalkrav, før systemrisikobufferøkningen skulle tre i kraft, slik at utilsiktede skjerpelser ble unngått.
– Vi kan ikke se at Finanstilsynet, som fastsetter de bankspesifikke pilar 2-kravene, så langt har tilpasset disse til den reelle kapitalkravsskjerpelsen som systemrisikobufferøkningen utgjør, og som ikke var begrunnet med økt risiko. Derfor ber vi nå om at overgangsregelen forlenges med tre år, ettersom de minste bankene får sine pilar 2-krav fastsatt om lag hvert tredje år, sier Johansen han.
Finansdepartementet viste i Finansmarkedsmeldingen 2022 til at Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) den 30. april 2021 fremmet en anbefaling til andre EU/EØS-stater om å anerkjenne det norske systemrisikobufferkravet innen 18 måneder, og kravet skal således etter anbefalingen senest anerkjennes fra høsten 2022. En anerkjennelse (resiprositet) vil innebære at den norske systemrisikobufferen også vil få virkning for større utenlandske filialbankers virksomhet i Norge.
– Finans Norge forutsetter at en eventuell forlengelse av overgangsregelen for systemrisikobufferen, som knyttes til Finanstilsynets manglende oppfølging av tilpasninger av pilar 2-krav, ikke vil få innvirkning på ESRBs resiprositetsanbefaling, avslutter Johansen.
Brev fra Finans Norge til Finansdepartementet.
