Finansmarkedsmeldingen 2022

Regjeringen gir bred anerkjennelse til den jobben finansnæringen gjør, og det pekes både på bidrag til finansiering av næringslivet, nøkkelrollen i digitaliseringen, og ikke minst betydningen næringen har for det grønne skiftet. Det er særlig positivt at årets finansmarkedsmelding viser konkret til finanssektorens bidrag til både direkte og indirekte verdiskaping og at sektoren de senere årene har stått fr 20 – 30 pst. av samlet selskapsskatt når man ser bort fra oljenæringen.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier i en pressemelding at «det går godt i norsk økonomi og i finanssektoren. En velfungerende finanssektor gir trygghet for folk og bedrifter, særlig i utfordrende tider.»

Finansministeren peker også på den helt sentrale rollen finansnæringen i Norge har i å sikre finansiering og tilgang på kapital til norsk næringsliv. «God tilgang på finansiering er viktig for verdiskaping i hele landet», sier han.

– Finansmarkedsmeldingen er et viktig dokument for at Stortinget skal få diskutere finansnæringens avgjørende rolle for resten av samfunnet, og hvordan vi sammen kan tilrettelegge for at vi klarer å spille vår rolle best mulig. Norge skal gjennom en stor omstilling, vi skal gjennomføre det grønne skiftet, og vi skal digitaliseres ytterligere. Alle disse helt sentrale samfunnsoppgavene må finansieres, og finansnæringen er avgjørende for å løse disse oppgavene, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

Likeverdige konkurransevilkår − forutsetning for finansiell stabilitet

I årets finansmarkedsmelding legger regjeringen vekt på betydningen av solide banker og likeverdige konkurransevilkår i det norske markedet. Blant annet fremheves viktigheten av en helhetlig regulering, en banknæring med kunnskap om lokalt næringsliv og behovet for en utvidet SMB-rabatt

– Finans Norge har over lang tid vært opptatt av likeverdige konkurransevilkår mellom banker i Norge, en viktig forutsetning for sunn konkurranse og finansiell stabilitet, sier Kreutzer.

Regjeringen signaliserer videre betydningen av å bruke det nasjonale handlingsrommet i EØS-reglene på en måte som fremmer likere kapitalkrav, og at den vil jobbe for fortsatt utvikling i retning av handlefrihet til å tilpasse reguleringen til nasjonale forhold.

Lite nytt om pensjon

Regjeringen gir i meldingen en omfattende beskrivelse av nåsituasjonen i tjenestepensjonsmarkedet. «Regelverket for de private tjenestepensjonsordningene er fortsatt i endring. De overordnede målene for prosessene er trygghet for opptjente pensjoner, en effektiv og rasjonell forvaltning av pensjonskapital, god oversikt og mulighet til innflytelse over egen pensjon, og velfungerende konkurranse i markedet», står det i meldingen. Det gis imidlertid ingen signaler om regelverksendringer som kan bidra til bedre forvaltning av fripoliser (garanterte produkter).

Kapitaltilgang

Finans Norge er enig i at de norske bank- og verdipapirmarkedene fungerer godt og at norske bedrifter generelt sett har god tilgang på finansiering. Vi vil likevel sterkt oppfordre regjeringen til å bidra til at EUs verdipapiriseringsregelverk inntas i EØS-avtalen så snart som mulig og iverksetter nødvendige tiltak for at dette kan operasjonaliseres i det norske markedet.

Digitalisering

Kreutzer er tilfreds med at finansmarkedsmeldingen trekker finansnæringens betydning for digitalisering og effektivisering av det norske samfunnet.

Digitaliseringen av finansielle tjenester bidrar til lavere kostnader, bredere tjenestetilbud og i mange markeder økt konkurranse, slår meldingen fast.

«Vi legger til rette for videre digitalisering og innovasjon i finanssektoren, men dette må ikke gå på bekostning av sikkerheten, forbrukervernet og den finansielle stabiliteten. Finanssektoren er i dag godt rustet til å håndtere digitale sårbarheter og risikoer» sier finansministeren.

Finans Norge er særlig fornøyd med at Regjeringen anerkjenner betydningen av det gode samarbeidet mellom finansnæringen og offentlige myndigheter gjennom Digital Samhandling Offentlig Privat, som utvikler gode og effektive digitale løsninger. Vi er videre fornøyd med at Regjeringen peker på samme problemstillingene vi har vært opptatt av knyttet til ulike regelverksutfordringer som datadeling som må håndteres på en god måte for at gevinstene fra digitaliseringsprosjektene kan realiseres.

Trygge forbrukere

Hensynet til forbrukerne er et sentralt tema i finansmarkedsreguleringen og i årets melding. Forbrukerbeskyttelse står sentralt i årets melding, spesielt med blikk på forbrukslånsmarkedet. Tiltakene som er iverksatt de siste årene, særlig forbrukslånsforskriften (nå del av utlånsforskriften) og innføringen av gjeldsregistrene ser ut til å virke etter sin hensikt.

Finans Norge har lenge tatt til orde for å utvide gjeldsregistrene til også å omfatte pantesikret gjeld. Vi håper Regjeringen snarlig vil gjennomføre dette. Finans Norges holdning for øvrig er at ettersom formålet med å begrense forbruksgjeld ser ut til å oppfylles gjennom disse tiltakene, er det ikke grunn til å innføre ny regulering av eksempelvis tilleggsfordeler eller rentetak nå.

Digital finans

Finans Norge er fornøyd med at årets melding har en omfattende beskrivelse av det digitale finanssystemet, inkludert kryptovaluta og desentraliserte finanstjenester. Vi applauderer at finansministeren spesielt peker på viktigheten av at utvikling av nye tjenester ikke må gå på bekostning av sikkerheten, forbrukervern og den finansielle stabiliteten. Dette er et viktig signal, men forplikter samtidig myndighetene til å sette seg godt inn i dette.

Bærekraftig finans og klimarisiko

Stortingsmeldingen peker på finansnæringen som helt sentral i arbeidet med grønn finans og bærekraftig omstilling.

Det er gledelig at grønn omstilling, bærekraftig finans og klimarisiko har en fremtredende plass i meldingen. Klimaendringer, tap av natur og andre bærekraftsrelaterte utfordringer truer verdiskapningen og lønnsomheten i næringslivet, samtidig som gode løsninger skaper nye forretningsmuligheter. Det er ytterst viktig at regjeringen og myndighetene er proaktive i sin innsats for en bærekraftig utvikling, også i finansmarkedene og finansnæringen.

Det er særlig viktig a regjeringen støtter arbeidet som EU gjør innenfor bærekraftig finans. Norsk finansnæring og finansforetak er avhengig av stabile rammebetingelser og felles konkurransevilkår med sine europeiske motparter, for å konkurrere i det europeiske markedet. Det er omfattende og krevende, men samtidig viktige, regelverk som utvikles i EU, og det er viktig at Norge har et godt samarbeid med EU også på dette området. Dette vil sikre mer effektiv og bedre gjennomføring av dette regelverket i Norge, samtidig som det sikrer norske interesser i EU.

Klimarisiko er et tema som har blitt stadig mer fremtredende i finansnæringen de siste årene, og det er positivt at dette også reflekteres i større oppmerksomhet i Finansmarkedsmeldingen. Mer og kraftigere ekstremvær er ventet å føre til større og hyppigere skadeutbetalinger i årene som kommer. Meldingen refererer til Finans Norges klimarapport 2022, som viser at 28 milliarder kroner har gått til erstatninger etter vær- og naturskader på bygning og innbo de siste ti årene, og at erstatningene etter ekstremregn øker.

– Det er positivt at Regjeringen har fokus på klimautfordringene, og at håndtering av klimarisiko trekkes frem som en viktig oppgave for Finanstilsynet. Forebygging av skader er viktig, og vi imøteser økt fokus på insentiver til forebygging for å redusere klima- og naturskader.

– Det er også gledelig å se at finansmarkedsmeldingen fremhever skadeforsikringsnæringen som en viktig samarbeidspartner for det offentlige i arbeidet med klimatilpasning og forebygging av naturskader, blant annet gjennom deling av skadedata, sier Kreutzer.