Finans Norge gir her en foreløpig oversikt over den kommende finansavtaleloven. Samtidig lanserer vi en ny samleside som vil bli oppdatert fortløpende om det pågående arbeidet og hvordan den nye reguleringen påvirker finansnæringen og deres kunder.
Den nye finansavtaleloven ble vedtatt rett før jul 2020 og har til hensikt å erstatte gjeldende finansavtalelov av 1999 og angrerettloven på finansområdet. Loven er foreløpig ikke trådt i kraft.
Sentrale hensyn bak loven er styrket forbrukervern, forebygging av gjeldsproblemer, regulering av flere tjenester og en samlet regulering slik at kunden kan gå til samme lov for å finne alle sine rettigheter og plikter.
På saksbehandlernivå er det i slutten av januar 2022 uttalt til Finans Norge at departementet dessverre er forsinket med arbeidet med å sette i kraft ny lov. Departementet tar sikte på å få på plass forskrift (etter høring) til sommeren og ikrafttredelse 01.01.2023.
I tillegg til forskrifter, ventes det på svar fra departementet knyttet til tolkning av den nye lovens bestemmelser om rentejustering for kredittavtaler eller andre avtaler med flytende rente. Denne problemstillingen ble tatt opp med departementet våren 2021. En avklaring rundt disse spørsmålene er helt sentral før loven kan tre i kraft.
Lovforslaget ble utarbeidet gjennom et internt arbeid i Lovavdelingen i Justisdepartementet ikke gjennom et lovutvalg, ingen arbeidsgruppe eller referansegruppe. Et høringsnotat om ny finansavtalelov ble sendt på høring høsten 2017. Høringssvarene var til dels omfattende.
Proposisjonen (Prop. 92 LS (2019-2020)) ble fremlagt i april 2020. På de årene som gikk mellom høringsnotatet og proposisjonen er loven totalt omarbeidet – strukturen i loven er endret, strukturen i de enkelte paragrafene er endret, det er tatt inn nye temaer og nye bestemmelser. Heller ikke ved utarbeidelse av proposisjonen ble det benyttet arbeidsgruppe eller referansegruppe. Foreløpig erfaringer tyder på at dette øker behovet for avklaringer av hvordan loven skal forstås i etterkant.
Justiskomiteen i Stortinget gjorde et forholdsvis omfattende og grundig arbeid knyttet til behandlingen av proposisjonen. Det ble gjort flere lovendringer og gitt en del merknader i innstillingen fra Justiskomiteen (Innst. 104 L (2020-2021)). Vær oppmerksom på at mindretallet i Justiskomiteen på denne tiden hadde flertallet i Stortinget, så det er mindretallets forslag som ble vedtatt i Stortinget.
Lovspeil som sammenlignet ny og gammel lov er tatt inn som vedlegg 1 i proposisjonen.
Den nye loven gjennomfører fem EU-direktiver – revidert betalingstjenestedirektiv (PSD2), betalingskontodirektivet (PAD), boliglånsdirektivet, forbrukerkredittdirektivet og fjernsalgdirektivet. Direktivene gjelder ulike avtaleområder. Likevel har departementet valgt å gi sentrale bestemmelser i direktivene generell anvendelse i loven.
Loven består av åtte kapitler. Strukturen er at kapittel 1 (innledende bestemmelser og virkeområdet) og kapittel 2 (betalingsoppgjør) gjelder uavhengig av hvem som er parter, for eksempel betalingsoppgjør mellom to bedrifter. De andre kapitlene er rettet mot finansavtaler som inngås mellom en tjenesteyter og en næringsdrivende kunde eller forbrukerkunde. Loven gjelder for alle finansavtaler og alle kundeforhold.
Det er gitt spesialregler for visse typer avtaler i kapittel 4 (kontoavtaler og betalingstjenester), 5 (kredittavtaler) og 6 (kausjon). Vi kan ikke lese kapittel 4, 5 og 6 uten å se de i sammenheng med kapittel 3 om finansielle tjenester. For eksempel reguleres hva som må gjøres før avtaleinngåelse i kapittel 3. I kapittel 5 er det gitt regler om forklaringsplikt, kredittvurdering og avslagsplikt som kommer inn på samme tidspunkt.
Loven er ufravikelig til ugunst for forbrukere. Loven er i stor grad fravikelig for næringsdrivende kunder, men i § 1-9 er det en liste over hvilke bestemmelser som ikke kan fravikes til skade for næringsdrivende kunder. Dette gjelder for eksempel kontraheringsplikten for grunnleggende betalingstjener for næringsdrivende.
Utbygging av finansforetakets plikter
For å sikre økt forbrukervern er den nye loven utbygd med en del generelle bestemmelser i lovens kap. 3. Til dels er disse pliktene basert på ulovfestede krav til god forretningsskikk mv., og til dels er dette mere overordnede plikter i direktivene som er gjort generelle og uavhengige av kontraktstype i den norske loven. I lovens § 3-1 stilles det bl.a. krav til avdekning av kundens krav og behov, samt en plikt for finansforetaket til å forsikre seg at kunden forstår de viktigste opplysningene og risikoen forbundet med avtalen.
I lovens kap. 3 er det samlet omfattende plikter for forsikringsforetaket knyttet til avtaleinngåelsen, herunder opplysningsplikter. Dette omfatter bl.a. krav til signering av avtaler med forbrukere. Ved boliglån/boligkausjon er det i § 3-40 innført en betenkningstid på syv dager.
Lovens kapittel 3 inneholder også regler om sanksjoner ved mislighold, bevisbyrde og beviskrav, klagebehandling og tilsyn mv.
Digitalisering
Loven bygger på et prinsipp om digitalt førstevalg. Kunden skal imidlertid ha mulighet for å reservere seg mot digitale kommunikasjonskanaler. Videre har det betydning for når en melding anses å ha kommet frem til kunden, om kunden eksplisitt har samtykket til bruk av den digitale meldingsformen eller ikke.
Fra frarådningsplikt til avslagsplikt
En sentral endring i loven er at kredittforetak ikke lenger bare har en plikt til å fraråde en forbrukerkunde fra å oppta et lån eller stille som kausjonist, men har fått en plikt til å avslå lånet dersom det på grunnlag av kredittvurderingen ikke er sannsynlig at kunden har tilstrekkelig kredittevne til å oppfylle forpliktelsene på den måten som kreves etter de tilbudte vilkårene, jf. loven § 5-4.
Ansvar ved misbruk av elektronisk signatur
I ny lov §§ 3-16 følgende er det fastsatt regler om plikter og ansvar ved bruk av elektronisk signatur. Disse innebærer bl.a. at kunden har et begrenset ansvar dersom det oppstår tap som følge av misbruk av den elektroniske signaturen. Reglene følger til dels samme mal om begrensninger av ansvar ved misbruk av betalingsinstrumenter, se loven § 4-30. Forbrukervernet er imidlertid forsterket.
Hvilke kontrakter gjelder loven?
Etter overgangsreglene i loven § 8-2 vil den nye loven ved ikrafttredelse gjelde både nye kontrakter som inngås etter lovens ikrafttredelse og eksisterende avtaler. Av naturlige årsaker gjelder ikke bestemmelser om avtaleinngåelse og reglene om angrerett for avtaler som inngås før loven trer i kraft. Det er også gitt en del særregler knyttet til bestemmelsene om mislighold.
Loven trer i kraft når Kongen bestemmer. Det vil si at det er Justisdepartementet som gjør denne vurderingen. Foreløpig er det ikke fattet noen formell beslutning om når loven skal tre i kraft.
I slutten ble det imidlertid på saksbehandlernivå uttalt at departementet tar sikte på at loven skal tre i kraft 01.01.23.
Loven inneholder en rekke hjemler for nærmere regulering i forskrift. Alle forskriftshjemlene vil ikke bli benyttet innledningsvis. Etter hva vi kjenner til har Justisdepartementet jobbet med forskrifter til loven siden høsten 2020. I denne prosessen har det vært lagt til grunn at departementet vil prioritere forskrifter som er nødvendig for at loven skal kunne tre i kraft. Deretter vil en del annen forskriftsregulering bli sendt på egne høringer etter hvert som de ferdigstilles. Mindreårige og voksne under vergemål, kontantbetaling, leasing og folkefinansiering, markedsføring og kreditt, samt sanksjoner som følge av overtredelse av finansforetakets plikter etter loven er temaer som departementet har uttalt at de foreløpig vil skyve på.
Forskriftene utarbeides internt i Justisdepartementet uten bruk av referansegrupper eller lignende. Forslag til forskrifter skal komme på høring. Departementet har i januar 2022 uttalt at det tas sikte på at forskrifter er på plass sommeren 2022.
Finans Norge har siden lovens vedtakelse jobbet med å gå igjennom og endre finansbransjens mønsteravtaler knyttet til utlån og innlån. Dette er et omfattende arbeid som har krevd mye ressurser. Arbeidet utføres av Finans Norges Fagutvalg Dokument og Fagutvalg Kontrakt. Det arbeidet som gjenstår før mønsteravtalene ferdigstilles er i stor grad avhengig av at departementet kommer med nødvendige tolkningsuttalelser og forskrifter.
Det er også planlagt en del rundskriv fra Finans Norges side. I tillegg tas det sikte på å legge ut mere informasjon etter hvert på denne siden. Når ikrafttredelse av loven nærmer seg, vil Finans Norge også sende ut informasjon rettet mot kundene om betydningen av ny finansavtalelov.
Hold deg oppdatert: Følg Finans Norges samleside om ny finansavtalelov (se lenkeboks).
