Nordmenns usikrede gjeld er 148,7 mrd kroner pr 1. mars, viser tall fra Norsk Gjeldsinformasjon. I februar var den totale forbruksgjelden 146,6 mrd kroner. Det er en økning på 2,1 mrd kroner eller 1,4 prosent. – Av denne økningen er det grunn til å tro at rundt 500 millioner kroner, eller 0,4 prosent skyldes at samfunnet har åpnet opp, sier Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge.
Den resterende økningen skylder at det er blitt oppdaget en viss underrapportering av usikret gjeld fra enkelte finansforetak. Dette er nå rettet opp, og Finanstilsynet er informert om korreksjonen.
– Den usikrede gjelden synes å ha stabilisert seg rundt i underkant av 150 mrd krone, og økningen den siste måneden er derfor ikke dramatisk. Som forventet har flere brukt kort etter gjenåpningen. Foreløpig er det ingen økning i rentebærende kreditt. Det betyr at de fleste ser ut til å betale på forfall, men det vil vi vite mer om neste måned når alle krav er forfalt.
Etter hvert kan økt bruk av kort selvsagt også medføre en økning i rentebærende kreditt.
– Vi regner med at pandemieffektene skal forsvinne etter hvert, og at kredittkortbruken vil øke utover mot våren og sommeren, særlig fordi vi kan forvente at fly og ferieutgiftene vil øke, sier Gry Nergård.
De aller fleste tar opp forbrukslån for å dekke et kortvarig likviditetsunderskudd, og i de tilfeller vil et forbrukslån være formålstjenlig. Myndighetenes tiltak skal dempe risikoen for høyere forbruksgjeld og hindre at forbrukerne tar opp for store lån som de ikke har kontroll over. Tall viser at tiltakene virker.
«Mange av de risikoutsatte forbrukslånene ble sannsynligvis innvilget før myndighetenes siste reguleringsendringer. Volumet av forbrukslån har falt siden innføringen av forskriften og opprettelsen av gjeldsregister i 2019», skriver Norges Bank i sin fagblogg Bankplassen i februar 2022.
Forklaring til tallene; Hvis et par har usikret gjeld som de er solidarisk ansvarlig for, skal dette beløpet rapporteres inn i sin helhet for begge, og gjelden telles to ganger. I disse tallene fra Norsk Gjeldsinformasjon er gjeld fra medlåntaker trukket fra, for å gi en mest mulig korrekt utvikling i markedet.
Nedbetalingslån: Lån hvor det er avtalt en fast nedbetalingsplan med finansforetaket.
Rammekreditt: Kontokreditt eller kredittkort hvor du har fått innvilget en kredittramme, men det ikke avtalt noen nedbetalingsplan. Finansforetaket krever vanligvis at du betaler et minimumsbeløp av totalt utestående ved forfall.
Faktureringskort: Betalingskort hvor alt må betales ved forfall.
